Aktor var meget pågående i sin krysseksaminasjon av den tiltalte i retten. Før statsadvokat Stina Sveier Nielsen avsluttet sine spørsmål var hun krystallklar på at hun ikke trodde på det tiltalte forklarte, fordi detaljrikdommen og hukommelsen ifølge henne er god før og etter overgrepet.

Tiltalte har bare avgitt en politiforklaring, før han for andre gang forklarte seg i dag.

— Du påberoper deg et hukommelsestap for noe som du så avgjort knyttes til…, bemerket aktor.

— Det er funnet ditt dna på klærne til fornærmede. Hvordan forklarer du det?

Tiltalte: - Det er jo veldig trist, …. for jeg er jo ikke en slik person.

Aktor: - Fornærmede er detaljrik og konkret i sin forklaring. Han virker troverdig. Hva sier du til det?

Tiltalte: - Jo, han gjør jo det.

Aktor: - Hvis du skulle ta inn over deg at du var gjerningsmann. Hva mener du om det?

Tiltalte: - Det ville .. Å Gud, for en gal person jeg er.

Tiltalte var meget upresis i retten om når han stod opp den aktuelle dagen. I retten sa han at han stod opp etter at overgrepet hadde skjedd.

Hele krysseksaminasjonen fra aktor bar preg over at påtalemyndigheten mener at den tiltalte husker det han vil huske og vil glemme det som er ubehagelig.

Tiltalte mente også at han kunne gjenkjenne stemmen til den fornærmede etter å ha hørt dommeravhøret. Dette opptok også en av meddommerne, som stilte inngående spørsmål om dette. Selv forklarte den tiltalte at han tidligere har hatt en tendens til å blokkere ubehageligheter og helst vil glemme disse.