— Kundene våre er stort sett godt voksne, veletablerte folk som vil ha ei hytte nummer to. De har gjerne ei hytte fra før, men vil bygge ei generasjonshytte for barn og barnebarn, sier Linda Sæland i Sinneshyttå til Stavanger Aftenblad.

Hun tar oss med i firehjulstrekkeren sin opp bakkene til hyttene som ligger øverst i Hønedalen i Øvre Sirdal. Her er nesten ingen hytter mindre enn 150 m2, og de største er på 350 m2. Flere har garasjer, men en del av dem ligger skjult bak enorme mengder snø akkurat nå.

— Mange vil ha garasje, men får aldri bilen inn i garasjen på grunn av all snøen. Men de har snøfreser og ekstremt mye utstyr som sykler og ski i alle varianter der inne. Mange er veldig aktive og bruker naturen, sier Tor Sigve Vik, som er daglig leder i Sinneshyttå.

Norges dyreste

Ei hytte i Sirdal kostet i 2013/2014 i snitt 2,8 millioner kroner. Det er dyrest i landet, og 450.000 kroner dyrere enn året før. I 2004/2005 kostet ei hytte i Sirdal til sammenligning 1,4 millioner kroner. Da var sirdalshyttene landets nest dyreste. Det viser statistikk fra Eiendomsmeglerforetakenes Forening, Finn.no og Eiendomsverdi, skriver Aftenbladet.

Samtidig som snitthytta har blitt dyrere i Sirdal, ble det i 2013/2014 solgt 27 prosent færre hytter enn året før. Det betyr at de som er solgt, er dyrere.

Ei av hyttene vi besøker har to bad og fem soverom. Sinneshyttå bygger sjelden hytter med ett bad. Foto: Jarle Aasland

— Selv om det er dårligere tider i oljå, har vi det siste året solgt tre av fire av de dyreste hyttene vi noen gang har solgt. De er alle i 14-millionersklassen, sier Tor Sigve Vik.

Hans kollega Linda Sæland tar oss med til ei hytte de nettopp har solgt. Markedsprisene for disse hyttene er på 12-14 millioner kroner, i tillegg til oppgraderinger. Kunder bruker mellom 200.000 og én million kroner på å oppgradere.

På loftet ligger også ei stor loftstue. Foto: Jarle Aasland

— I denne hytta ville kjøper for eksempel ha slipt skifer på baderomsveggene, forklarer Sæland.

Oppkjørselen er brøytet, og det kan hytteeierne også se hjemmefra. På garasjeveggen henger nemlig et kamera som filmer foran garasjen.

Vi går inn i den 250 kvadratmeter store hytta, som har fem soverom, to bad, loftstue med stor flatskjerm og lydanlegg. Det stedbygde kjøkkenet har to stekeovner og kaffemaskin. Stua er åpen og romslig, og fra et eget teknisk rom styres vannbåren varme, internett og lyd. Rommene er lyse og innredningen minimalistisk.

To bad

- Er dette standarden eller unntaket?

— Det er standarden. Jeg tror ikke vi har noen hytter med bare ett bad. Folk vil ha mulighet til å samle hele familien når de først reiser til fjells. Dessuten er det en sånn standard man har vent seg til hjemmefra, og når du har økonomi til det, kan du ha det slik på hytta også. Kundene ønsker komfort og mest mulig fritid når de først er på hytta.

Tømmermann Mietek Pajdzik i arbeid på ei ny hytte i Hønedalen. Hytta har tre etasjer. Foto: Jarle Aasland

— Det er ikke mye her som minner om ei hytte?- Jo, det vil jeg absolutt si. Vi bygger i villmarkspanel, og torvtak, panel og peis er viktige elementer i hyttene, sier hun.

På nabotomta bygges ei enda større hytte. Den har tre etasjer, og da vi er innom jobber elektrikerne i kjelleren. Kjøper skal nemlig ha et eget kinorom der nede, i tillegg til lyd og bilde i alle rom. Både lys og varme kan fjernstyres fra mobil eller pc. Oppe i hovedetasjen jobber snekkeren med å panele stue - og bibliotek.

— Når vi jobber på hus, for eksempel i Sandnes-området, er det ingen som skal ha så avansert utstyr som dette, sier elektriker Kåre Idland fra Sinus elektro.

Elektriker Kåre Idland i Sinus elektro jobber på ei hytte i Sirdal. De skal ha kinorom og lyd og bilde i alle rom. Foto: Jarle Aasland

Som hus

Når snøen smelter, skal det bygges ei grillhytte utenfor hytta. Det har blitt veldig populært de siste årene.

De siste 17 året har antallet hytter i Sirdal blitt dobbelt så mange, og de har vokst.

Ifølge Sirdal kommune er hyttene i dag i snitt på 150 kvadratmeter. Det vil si at hyttene som bygges, nærmer seg mer og mer hus, både i størrelse og standard. Vestlandsforskning har funnet ut at i 1983 var en norsk bolig i snitt 170 prosent større enn ei hytte. I 2010 var boligen bare 29 prosent større enn hytta. I snitt. For mange av hyttene i Sirdal er langt større enn de aller fleste hus.

— Vi har bygget mange hytter fra 150 og opp til 200-300 kvadratmeter, sier Vik.

Hyttene i Sirdal er i snitt på 150 kvadratmeter, men mange er også mye større. Foto: Jarle Aasland

Den dyreste

Sirdals aller største hytte har en grunnflate på over 800 kvadratmeter. Den inneholder blant annet svømmebasseng, parkeringsanlegg for seks biler og golfsimulator. Pris: 30-35 millioner kroner.

— Det var bare den ene. Hyttene vi selger begynner på fem millioner, og går opp til 12-14 millioner, sier Sæland i Sinneshyttå.

Hun har inntrykk av at folk bruker mye mer tid på hyttene nå enn før.

— Nå har jo alle vann og strøm, og det er fiber på alle hyttene. De reiser gjerne opp torsdag og ned igjen mandag, og kan jobbe fra hytta. Før brukte mange bare hyttene på vinteren, nå bruker de den også på sommeren, sier hun.

Denne hytta er den dyreste som er solgt i Sirdal, prislapp 30-35 millioner. Til høyre i bildet er innkjørsel til garasjeanlegg. Foto: Jarle Aasland

Brønnen

Ole Johan Tjørhom jobber i Sirdal bygg og har bygget hytter i 30 år.

— Den gangen syntes vi at vi gikk litt foran da vi var de første som la vann opp til hytteveggen, sier Tjørhom.

Denne hytta er på 250 kvadratmeter og ligger øverst i Hønedalen med upåklagelig utsikt. Linda Sæland i Sinneshyttå. Foto: Jarle Aasland

— Nå er det ikke ei hytte lenger, det er en bolig nummer to vi bygger. Kravet til komfort er en helt annen, og det gjør også at prisene blir helt annerledes. Før laget vi en parkeringsplass og folk var fornøyd med det. Nå skal de ha vei helt fram og garasje og full pakke. - Hvorfor det?

— Vi har det veldig godt her i Norge. Folk vil ikke stå og spa seg ned til en brønn i to timer lenger, sier han.