KRISTIANSAND: Jeg nøler ikke med å sende en vennlig tanke til Den norske Dommerforening som innkalte sorenskriver Jørn Ree til møter i dag og i morgen. Barnedrapssaken skal hvile til mandag.Det gjør at vi får en pust i bakken. Jeg innrømmer at det føles fortjent. Pressen har hatt lange og tunge dager, selv om vi har lite å beklage oss over i forhold til mange andre.JEG TENKER PÅ de pårørende på begge sider. Mens jeg har vært observatør til alle grusomhetene, har de vært aktører. For meg er ofrene tre små jenter, en liten gutt og to store gutter. For de pårørende er de døtre og sønner.Også rettens aktører trenger hvile. De behøver krefter, de som skal få sannheten fram og felle en riktig dom. For alt jeg vet har også leserne godt av noen dager uten Baneheia-bilder på netthinnen og i bakhodet.Pressens dekning av barnedrapssaken er annerledes enn alle tidligere saker. Sjelden har journalistene vært bedre forberedt. Aldri har de skrevet sine rettsreferater med så påholden penn. De pårørende, skole, lesere og bistandsadvokater la tidlig sine føringer; de bad om å slippe de mest groteske detaljene.PRESSET PÅ redaksjonene virket. Jeg kan forsikre leserne; dere er blitt spart for mye. Det utelukker ikke at referatene har vært brutale nok. Og det betyr slett ikke at pressekorpset har vært ufeilbarlig.Det er ikke hver dag jeg er like stolt over journaliststanden, dens vurderinger og prestasjoner. Men de siste par ukene har jeg rettet ryggen. I sum tror jeg den vanskelige dekningen av barnedrapssaken har holdt seg innenfor anstendighetens grenser. Så kan man selvfølgelig diskutere om forsiktigheten har ført til at referatene er blitt for sterkt sminket.DE HAR RETT, de som hevder at den virkeligheten som er formidlet fra Tinghuset ikke er «sann». Jeg tror likevel referatene er «riktige». Man behøver ikke vise hver fjærestein fra Lindesnes til Nordkapp for å få folk til å forstå at Norge har en lang kyst. Gårsdagens Sentio-Norstat-undersøkelse for Nationen viser at leserne har fått sitt informasjonsbehov mer enn dekket: 46 prosent mener Orderud-saken og Baneheia-saken burde ha gått for lukkede dører uten pressen til stede. 44 prosent mener mediene bør kunne referere fritt.I LØPET av disse 12 dagene har jeg hørt på et femtitall vitner. De gir sine subjektive og høyst ulike vurderinger og erfaringer med de to tiltalte. Sakkyndige har redegjort, politifolk forklart og de tiltalte har gitt til beste sine, høyst ulike, versjoner av hendelsesforløpet. Tekniske bevis er presentert, flere av dem langt mer mangelfulle enn de fleste av oss trodde før saken startet. Biter i puslespillet har falt på plass, men fortsatt fins det mange meningsløse hull i mosaikken.FORTSATT GJENSTÅR trolig fem-seks dagers rettsforhandlinger før saken tas opp til doms. Flere brikker vil nok falle på plass i innspurten.Men jeg sitter her med en sterk fornemmelse av at vi aldri får svar på de viktigste spørsmålene. Vi vet, sånn omtrent, hva som skjedde. Men får vi noen gang vite hvordan det kunne skje eller hvorfor mennesker kan bli så umenneskelige?JEG SER FRAM TIL redegjørelsen fra de medisinsk sakkyndige. To par mennesker med spesialkompetanse på hjerne og sjelsliv har gransket hver sin av de tiltalte. Begge er strafferettslig ansvarlige; de er ikke sinnssyke og var ikke bevisstløse i gjerningsøyeblikket. Viggo Kristiansens sakkyndige sier at han har mangelfullt utviklede sjelsevner. På samme spørsmål om Jan Helge Andersen svarer den ene ja, den andre nei.Jeg håper de sakkyndige kan gi uttømmende svar på sakens mange gåter. Fortelle meg hvordan de tiltaltes hoder ser ut inni.Mitt eget virker nokså rotete etter 12 dager med menneskelig grums og fornedrelse. Jeg har lært mye som jeg godt kunne vært foruten.I FIRE DAGER skal jeg stirre ut over Søgnes skjærgård.Men for mitt indre blikk vil jeg nok bare se Baneheia.