BERGEN: — Det er en betydelig belastning om de ansatte må ha hørselvern på døgnet rundt, sier stabslege Vilhelm F. Koefoed i Sjøforsvarets sanitet til bt.no.
Konklusjonen i en rapport fra Universitetet i Bergen er at støyeksponeringen bør reduseres for å unngå hørselsskader.
— Vi må bare erkjenne at vi har et støyproblem og en utfordring på disse fartøyene, sier flaggkommandør Lars Johan Fleisje, stabssjef i Sjøforsvarsstaben.
Universitetet foreslår at mannskapet sover i land når dette er mulig. Når de er om bord, anbefales det at de har hørselsvern på hele tiden.
— Det har vi også, sier skipssjefen på KNM «Skudd», kapteinløytnant Ernst Bøe.
For mye over alt
Seksjon for arbeids— og miljømedisin ved Universitetet i Bergen har, på oppdrag fra generalinspektøren for Sjøforsvaret, målt støynivået om bord i Marinens nye fregatter og kystkorvetter (MTB-er), som er laget ved Umoe i Mandal. Støyen på fregattene er innenfor grenseverdiene. På kystkorvettene viser målingene at det nesten over alt på disse fartøyene er for mye støy. Jevnt over øker støyen jo høyere hastigheten er.
Resultatet fra støyundersøkelsen ble presentert for de ansatte på kystkorvettene for kort tid siden.
— Målingene kom ikke overraskende på oss, sier Bøe.
Støyer også i opplag
Vi er i messen om bord i en av de nye kystkorvettene som akkurat nå ligger på slipp. Støyen er likevel påtakelig. Den kommer fra ventilasjonsanlegget. Under seilas kommer bråk fra maskineri og vibrasjoner i tillegg.
— Det mest overraskende er at det ble målt mer støy på broen enn vi trodde, sier skipssjefen.
- Frykter dere hørselsskader?
— Egentlig ikke. Vi har hele tiden vært bevisste på å beskytte oss.
På broen bruker mannskapet hodesett som også ivaretar kommunikasjonen. Ellers om bord går det i øreklokker og propper i ørene. Alle som mønstrer på, har de siste to årene fått utlevert formstøpte ørepropper.
Skipssjefen passer dessuten på å legge inn hvilepauser under seilas, slik at mannskapet ikke er konstant utsatt for like mye høy støy.
Strengere regler
Da kystkorvettene ble prosjektert, lå støynivået innenfor gjeldende regelverk. I 2008 ble grenseverdiene senket. Det er først og fremst gassturbinene på kystkorvettene som utvikler støy, men vibrasjoner i fartøyene medvirker også.
— Vi legger stor vekt på helse, miljø og sikkerhet. Det er viktig for oss å ta vare på våre ansatte, sier Fleisje.
- Hva vil dere gjøre?
— Vi må se på hva som er mulig av tekniske løsninger, og også på hvilke ytterligere personlige vernetiltak som kan settes ut i livet. Dette gjelder blant annet bruken av hørselvern.
Redusert seilingstid
Vanligvis kan man utvikle hørselsskade når støynivåene overskrider 85 decibel i løpet av en åtte timers arbeidsdag. Støynivået er jevnt over ikke så høyt som dette på kystkorvettene, men eksponeringen varer ofte 24 timer eller mer, siden mannskapet ofte er om bord i lange perioder. Sjøforsvaret vil nå se på hvordan seilingstiden er organisert, og om mulig legge inn hvileperioder.
— Det finnes dessverre lite kunnskap om effekten av langtidsstøy, sier stabslege Vilhelm F. Koefoed.
— Derfor vet man heller ikke hvor grensen bør gå når man er eksponert for høy støy over lang tid, sier kommandør Jan Sommerfelt-Pettersen, sjef for saniteten i Sjøforsvaret.
Treårig prosjekt
Prosjektet skal gå over tre år. Hørselen til de ansatte er målt, og vil bli sjekket igjen etter tre år for å se etter endringer i den. Innen neste sommer skal alle Sjøforsvarets fartøyer være støymålt.
— Hensikten er først og fremst å ivareta arbeidstakerne, men vi ønsker også å finne ut om regelverket er godt nok, sier Koefoed.
Universitetet i Bergen peker også på en annen alvorlig konsekvens av støyen om bord: Kommunikasjonen blir forstyrret. Det er en ugunstig situasjon om bord i et marinefartøy med toppfart på cirka 60 knop.
— Vi opplever ikke støyen som forstyrrende for kommunikasjonen, understreker kapteinløytnant Ernst Bøe.