KRISTIANSAND: Kristiansand tingrett har funnet gutten skyldig i voldtekten. Av straffen på fem år halvparten gjort betinget.
Mannen er i tillegg dømt til å betale den unge kvinnen han voldtok 175.000 kroner i oppreisningserstatning.
I rettens premisser heter det blant annet:
«Det foreligger svært sterke allmennpreventive hensyn ved overfallsvoldtekt som dette, der fornærmede ikke har mulighet til å beskytte seg. Straffenivået for voldtekt er blitt hevet betraktelig de senere årene, gjennom forarbeidene til ny straffelov Handlingen skjedde etter at sistnevnte lovendring trådte i kraft 25. juni 2010. Handlingen har derfor en minstestraff på 3 år, og handlingen omfattes av uttalelsene om heving av straffenivået generelt for voldtekt.
I skjerpende retning viser retten til at det var tale om omfattende bruk av vold. Tiltalte er klart større og sterkere enn fornærmede, som framstår forholdsvis liten og spe sammenlignet med tiltalte. Det skjeve styrkeforholdet mellom dem ble forsterket av at fornærmede var beruset, hvilket retten legger til grunn at tiltalte var klar over. Det er tale om overfall i et sentrumsnært og delvis opplyst område. Tiltalte fulgte etter fornærmede, hvilket viser et fast forbrytersk forsett. Samleiet ble gjennomført uten bruk av prevensjon».
Det heter videre i rettens vurderinger av bevisene i saken:
"Tiltalte erkjenner at han gikk bak henne nedover Markensgate, og at det er han som er fanget opp av videokameraer mens han går noen få meter bak henne. Han hevder at de da hadde blitt kjent med hverandre, ved å ha pratet med hverandre flere ganger, og at de var blitt enige om å gå en tur. Det går imidlertid tydelig fram av overvåkningsbildene at de ikke går sammen, men hver for seg. Tiltalte forklarer at han etter å ha kommet ned til strandpromenaden la seg på gresset ved fontenen. Han hørte så et skrik, og fornærmede kom bort til ham, blodig i håret og i ansiktet, og la seg oppå ham for å ha samleie, og de hadde samleie på gresset ved fontenen. Han regnet med at hun hadde falt og slått seg i fontenen, og at det var derfor at hun var blodig i håret og i ansiktet. Han forklarer at hun pratet og lo når de hadde samleie. Retten finner at tiltaltes forklaring på dette punktet framstår som svært lite troverdig.
Overvåkingskamera
Videre er tidsforløpet av sentral betydning for retten. Det går fram av overvåkningskameraene at tiltalte og fornærmede passerte DnB Nors filial og Sparebanken Sørs filial i Markensgate hhv kl 0324 og kl 0326. De må da ha vært framme ved enden av Markensgate noen få minutter senere. Politiet ble tilkalt av et vitne ca kl 0345. Hun bor i fjerde etasje, og før hun ringte politiet har hun hørt skrikene, gått ut på verandaen, snakket til dem, gått ned til fornærmede for å se til henne, og gått opp igjen for å ringe politiet. Retten kan ikke se at det er noen rimelig mulighet for at fornærmede mellom ca kl 0330 og ca kl 0340 først skal ha ramlet og slått seg kraftig i fontenen, deretter hatt frivillig samleie med tiltalte, og så deretter truffet en annen person som skal ha overfalt henne og utøvet vold mot henne utenfor inngangen til Strandpromenaden 9, og tvunget henne bort til plenen overfor inngangen og gjennomført/forsøkt å gjennomføre en voldtekt.
Lite troverdig
Tiltaltes forklaringer i retten og til politiet framstår generelt som særdeles lite troverdige, og med et klart preg av å være tilpasset. Retten har da tatt høyde for at tiltalte er en gutt på kun 15 år, som først ble innkalt som vitne og deretter siktet for en alvorlig straffbar handling, som har sittet varetektsfengslet, og som kan ha både språklige og kulturelle utfordringer. Det må videre tas høyde for at også en som er uskyldig kan ha grunner til å forklare seg usant. Det er imidlertid en overveldende mengde påfallende forhold ved hans forklaringer, og retten må nøye seg med å vise til enkelte punkter. I første forklaring til politiet har tiltalte tre ulike forklaringer om hva han gjorde denne natten og når han gikk for å legge seg. Tiltalte hevder i en senere forklaring at fornærmede var hans venninne/kjæreste, og at de hadde truffet hverandre et par dager før. Tiltalte erkjenner at han skal ha slått henne, men med flat hånd, og for at hun skulle gå bort fra ham etter å ha kommet bort til ham og kysset ham. I retten sier han at dette var et svært lett slag, mens han i politiforklaring har sagt at hun falt på grunn av slaget. Tiltalte forklarer også at han ble overfalt av tre polakker som hun hadde sendt for å ta ham, før de skal ha hatt frivillig samleie. Tiltalte forklarer også at han hadde en/flere lange samtaler med tiltalte – ett sted sier han en samtale på en halv time, et annet sted en samtale på to og en halv time. Begge deler harmonerer dårlig med den manglende muligheten tiltalte hevder han har for å gjøre seg forstått, ut fra at han sier at han kun har noen engelske ord utenom romani og rumensk. På spørsmål om hvorfor han ikke opplyste i sin første politiforklaring at de hadde samleie, svarer han at han da ikke husket dette – politiforklaringen er av 4. august, dvs dagen etter. Når tiltalte blir presset på sine forklaringer og den manglende sammenhengen mellom dem, ønsker han ikke å si noe mer og skylder på at han ikke husker dette så grundig, og at han også selv hadde drukket. Han benekter å ha løyet på noe punkt.
Lite troverdig mobiltelefonforklaring
Det går fram av overvåkningsbildene at tiltalte går etter fornærmede nedover Markensgate. Det ser ut som han snur seg og ser seg bakover. Etterforskningen viste at det ble ringt fra fornærmedes mobil til bl a Romania noen timer etter overfallet. Tiltalte hevder at han fikk mobilen av fornærmede, da hun ikke ville ha denne, og at han også hadde lånt denne av henne tidligere på kvelden. Retten finner at tiltaltes forklaring også på dette punktet er lite troverdig, og det at han hadde hennes mobil støtter opp under at det ikke var et frivillig forhold mellom dem."
Den domfelte rumeneren har ikke penger til å betale oppreisningserstatningen. Den blir utbetalt gjennom voldsoffererstatningen.
Norge har utvekslingsavtale med Romania, og det kan være aktuelt å overføre 15-åringen til soning i hjemlandet. Dette var også tema under straffesaken.
