— Det beste hadde vært godt nok, og ting kan skje veldig fort. Men jeg våger ikke å åpne tankene for når jeg får sønnen hjem. Imidlertid er vi kommet et langt stykke nærmere målet i dag. Det er en gledens dag, sier mamma Mathilde Moland i Vegårshei.
- Nå er det verste over
I dag fulgte hun radio og nettaviser for å finne ut om det faktisk ble noe av overflyttingen fra fengselet i Kisangani til Ndolo-fengselet i Kongos hovedstad Kinshasa.
En tøff uke
— Mobilen til Tjostolv ligger nok begravd i bagasjen. Jeg satt og tenkte på at det nok ikke ble noe. Det er har vært så mange unnskyldninger og utsettelser. Så ringte Joshua French kjæreste til meg. Joshua hadde lånt en mobil. Hun fortalte at de satt og ventet på flyplassen. Tjostolv hadde sagt at hun måtte ringe og fortelle til mamma. Da kom følelsene. Da skjønte jeg at noe postivt nå skjer, forteller Mathilde Moland.
Det har vært en tøff uke. Søndag kom det første av flere fangeopprør i fengselet hvor sønnen har sittet dømt for mord og sponasje sammen med Joshua French siden i fjor. De måtte forskanse seg i fengselet.
— Da er det tøft å sitte i Norge og være bekymret. Heldigvis ringte Tjostolv morgen og kveld for å berolige meg. Det har vært daler og topper. Men uken slutter godt, sier Mathilde Moland.
Tør ikke håpe for mye
Hun sier følelsene alltid blir sterkere når noe skjer i saken. Da er det vanskeligere å holde ting på avstand.
— Men heldigvis skjer det nå noe godt. Det er en gledens dag – og vi er nærmere en hjemreise. Forhåptentlig skjer det fort, men jeg tør ikke håpe for mye, sier hun.
— Skal du reise ned?
— Nei, det er han som skal reise hjem, sier Mathilde, før hun takker bygdefolket for støtte.
— Det tikker inn med støtte-meldinger. Det er godt, sier hun.
- French og Moland på vei til Kinshasa