De folkevalgte i industribygda har vært kjent som kameratgjengen på herredshuset. En slags sekt som holder seg for seg selv, drikker kaffe, holder møter og stort sett er enige om at ting ikke er så lett og enkelt.Den voldsomme konfliktfrykten har lammet bygda i årevis.Men i år ser det endelig ut til at noe av den gamle tøffheten og djervheten som venndølene en gang var kjent for, vender tilbake. Den holdingen som preget bygda under «arbeiderkrigene» på 20— og 30-tallet.Endelig begynner politikerne å være uenige, samtidig som de viser pågangsmot, fremmer visjoner og vilje til fornyelse.Frp går til valg på bygging av badeland/akitvitetssenter til over 50 millioner kroner.Arbeiderpartiet vil ha bibliotek og kulturhus til over 50 millioner.Høyre frykter for pengebruken, men vil gjerne ha svømmehall, mens SV vil ha to laksetrapper så laksen kan komme opp i Venneslafjorden.Realismen i valgløftene kunne man raljert over, men det vesentligste nå er at Vennesla endelig har politikere som vil noe igjen.Vyer er helt avgjørende for ei bygd som ligger dårlig an på de fleste statistikker, fordi den sliter med overgangen fra industrisamfunn til underholdnings-, tjeneste- og kompetansesamfunn.Denne valgkampen går politikerne foran. De tør å skille seg ut mer. De er ikke så preget av janteloven lenger.Når lysten og oppfinnsomheten begynner å prege lokalkjendisene i kommunestyret, blir det også mer tillatt for folk flest å mene noe og å komme med «ville» ideer.Økt engasjement og pågangsmot er avgjørende hvis Vennesla skal greie omstillingen bygda er inne i.Derfor rett og slett ros til politikere som våger å tenke nytt og som i hvert fall forsøker å få noe til å skje. Denne valgkampen kan rett og slett vise seg uvurderlig viktig på sikt.For engasjement og vyer er en helt avgjørende bunnplanke i alt utviklingsarbeid. Det er bare å minne om Farsund, som strevde veldig på slutten av 80-tallet. Så gikk noen glupe hoder sammen og så mulighetene, brukte kontaktnettet sitt og kjempet fram både rørfabrikk og bildelfabrikk.Vennesla kan selvsagt få til noe liknende. Politikerne i Vennesla er ikke kjent som gode spillere, og de har en lang vei å gå før de blir like taktisk gode som distriktspolitikere i mange andre kommuner. Men med viljen i bunn, er det grunn til å håpe på bedre tider også innenfor fagområdet politisk håndverk.Til sist et spark til KrF, partiet som har styrt bygda i 22 av de siste 28 årene. Partiet vil så langt ikke svare på noen av vyene de andre partiene har kommet opp med i valgkampen. Det er for dårlig. Et parti som går så til de grader opp i rollen som ansvarlig administrator, evner ikke å ta bygda gjennom de stormkastene Vennesla må gjennom for å sikre fremtiden som pulserende lokalsamfunn.