LILLESAND: Det kan neppe være mange kirker på Sørlandet som er blitt bedre dokumentert enn det Vidar Corn Jessen har klart i denne boka. Jessen, arkitekt og billedkunstner, har laget en rikt illustrert og lettlest bok om Høvågs stolthet.Dette er en bok som burde fenge langt flere enn de kirke— eller arkitekturinteresserte. På pedagogisk vis har Jessen vist utviklingen av kirken fra de tidligste tider fram til i dag. Her er grundige beskrivelser av alt fra lysarmatur til benkedører og lesepult. Kirkeklokkene, kirkens fargerike tekstiler, altersølvet og prekestolen - alt er behørig omtalt. Men om detaljene er mange, er ikke boka kjedelig av den grunn - noe den rike beholdningen av vakre fargefotos sørger for.Høvåg kirke er trolig bygd rundt 1150, omtrent samtidig som Vestre Moland, Fjære og Oddernes. Ved hjelp av egne, lett forståelige tegninger viser Jessen hvordan han mener kirken må ha sett ut opp gjennom århundrene. De første 600 årene var den temmelig liten, bare en ti meter lang sal. Det må ha sett ganske spartansk ut, for kirken var uten benker, prekestol og orgel. Men trolig med et kirketårn på taket etter hvert. I alle fall er den eldste av kirkeklokkene fra 1660.«Middelalderkirka stod i ca. 600 år, og rommet 60-70 mennesker, stående under den 20 minutter lange katolske messen. Etter reformasjonen, da det trolig kom benker, var det plass til like mange. 1767-utvidelsen rommet 150-160, og holdt i 60 år. Dagens kirke rommer i overkant av 260 kirkegjengere», forteller Jessen i innledningen.Han kan ellers berette at boka startet som en drøm og ble en forpliktelse: «Drømmen var å lage en samlet framstilling av kirkebyggets historie. Forpliktelsen kom da Kultur- og kirkedepartementet i 2001 ga et Sunniva-stipend til prosjektet.»Da vi snakket med Jessen rundt årsskiftet, håpet han på en utgivelse på vårparten. Men med utgifter rundt 80-90.000 kroner ville det hele være et økonomisk spørsmål.Nå har saken løst seg på beste vis. Høvåg Museums- og Historielag besluttet å stå for utgivelse og omsetning. Utgiftene dekkes fra et fond for bygdebokarbeid. Inntektene og et eventuelt overskudd går så inn på denne bygdebok-kontoen. Nå er 500 eksemplarer trykket lokalt i Lillesand. Ellers har den lokale bank og menighetsrådet støttet utgivelsen. Og en symbolsk sum har kommet fra Lillesand kommunes slunkne pengepung.