LILLESAND: Svarene på spørreundersøkelsen blant lærerne gir riktignok inntrykk av bare middels positiv vurdering av EMIL. Men kommentarene de har gitt gir et langt lysere bilde. Som det heter i rapporten:«Mange av de åpne utsagnene vitner om en begeistring og positiv holdning som man sjelden ser i undersøkelser hvor lærere blir bedt å vurdere etterutdanning som de har deltatt i.»Skjerpede undervisningsmetoder, hevet kompetanse og kreativ tenkning har vært stikkord for EMIL. Målet å knekke myten om at matte er kjedelig. Og ifølge evalueringen fra Telemarksforking har de lyktes langt på vei. «Det beste faget»

Elevene gir et overveiende positivt bilde av matteundervisningen. Særlig interessant er det å sammenligne med svarene i KIM-prosjektet — Kvalitet i matematikkundervisningen - fra 1998. Mye tyder på at EMIL-elevene har mer positive holdninger til matte enn KIM-elevene hadde. Trolig er det sammenheng mellom den effekten EMIL har hatt på lærernes undervisning og det at mange elever synes matte er «gøy» og «det beste faget». «Ingen har direkte dokumentasjon på at elever gjør det bedre i matematikk, men interessen og motivasjonen har økt på grunn av at undervisningen er blitt langt mer variert,» heter det i rapporten. Faget var blitt mer lystbetont. Inntrykket var at EMIL ble en viktig del av virksomheten ved skolene. I starten var noen lærere irriterte over at matte tok så stor plass. Men dette avtok etter hvert.«Hovedinntrykket hos lærerne er at det er mye som er bra med EMIL, og at prosjektet setter i gang en prosess når det gjelder å forbedre og fornye matteundervisningen», heter det. En del kritiske lærermerknader kom fram:Felles samlinger passet best for lærere på ungdomstrinnet. Trinnvise samlinger med konkrete forslag til arbeidsmåter var bedre. Men man burde unngå samlinger etter en lang arbeidsdag.Noen mente EMIL var for mye styrt av prosjektledelsen, andre at opplegget var fleksibelt. Lærerne på barnetrinnet mente stort sett det var positivt med fokus på ett fag over en periode på tre år. Mens noen av ungdomstrinnlærerne mente EMIL tok for mye tid. Flere lærere mente det kunne være vanskelig å overføre ting fra teori til praksis og at det særlig i starten var lite tid til utprøving. Endringer underveis

Prosjektledelsen har vært åpen for endringer underveis. Høsten 2001 hadde det begynt å vokse fram en motstand mot prosjektet. Mange var usikre og frustrerte. Opplæringssamlingene ble lengre og mer intense, mens man kun fikk én lang utprøvingsperiode per semester. På sin side hadde prosjektgruppen forestilt seg større idémyldring blant lærerne. Ting gikk seg imidlertid til etter hvert. Og 81 % på småskole-, 69 % på mellom- og 74 % på ungdomstrinnet sa ja til å anbefale EMIL til andre lærere.Argumentene var flere. Som bra forelesninger, økt kompetanse og mer bevissthet og fokus på faget. Lærerne hadde fått nye innfallsvinkler, blitt flinkere til å integrere faget og var mindre avhengige av læreboken.