KRISTIANSAND: Landbruksdepartementet foreslår at omsetning av småbruk inntil 100 dekar skal være konsesjonsfritt, dersom ikke mer enn 20 dekar av eiendommen er fulldyrket. Kravet om boplikt på slike eiendommer vil da falle bort, noe som vil føre til raskere omsetning og en betydelig prisøkning. — Det er vanskelig å vite hva som vil bli konsekvensen av en slik utvidelse av konsesjonsgrensen. Men dersom dette fører til at vi får flere fastboende i bygda, vil det være et godt forslag sett fra vårt synspunkt, sier ordfører i Iveland, Odd Magne Omdal, til Fædrelandsvennen. Landbruksminister Lars Sponheim betegner forslaget som nå er ute på høring, som et viktig skritt på veien mot å sikre bosetting og aktivitet i mange bygdesamfunn. De fleste av dagens små bruk har hatt en synkende betydning som arbeidsplass i landbruket. Etter hvert er det rollen som bosted som er den mest interessante både for den enkelte og for samfunnet. - I Iveland har vi mange eiendommer som vil bli omfattet av dette forslaget. Jeg tror det er såpass interesse for å kjøpe disse eiendommen for å bo der, at det kan være noe positivt i dette forslaget. Men jeg ser også at det er en mulighet for oppkjøp av eiendommer til feriebruk, sier ordfører Omdal.Han synes det er bra at det skjer noe - at det kanskje blir litt større omsetning på sånne bruk. - I så fall blir det spennende å følge utviklingen. Jeg tror at det i alle fall i vår kommune kan føre til økt bosetting, sier Ole Magne Omdal.Han legger imidlertid til at det er en heftig debatt om denne saken i kommunen. Det er også røster som vil senke konsesjonsgrensa. Eiendomsmegler Gunnar Sædberg ser ingen negative konsekvenser av forslaget.- Fordelen med å utvide konsesjonsfriheten er at vi får styrket bosettingen i bygdene fordi vi får flere eiendommer ut på markedet. I dag er det nemlig ikke mangel på folk som vil bosette seg i bygdene, men det er mangel på folk som vil selge, sier Sædberg.Han mener det er to forhold som har hemmet tilflyttingen til bygdene. Det ene går på statens oppkjøpsrett - som nå er opphevet. Det andre har vært den sterke prisreguleringen og vanskene med å få konsesjon på en del eiendommer.- Det faktiske forhold er at det sitter mange som eier småbruk, men som bruker dem lite. Men de vil ikke selge fordi de får ikke lov til å ta seg tilstrekkelig betalt. Og så er de redde for at naboen skal få bruket som tilleggsjord hvis de selger. Det er de store arealene som gjør det attraktivt for folk å flytte, sier Sædberg. Tar du vekk arealet, gjenstår bare en bolig - og den kan de like gjerne kjøpe i byen.- Så jeg tror økningen av arealgrensen vil medføre større tilflytting til bygdene og gi et bedre livsgrunnlag for mange bygder. - Men er det ikke fare for at mange vil kjøpe for å få en fritidsbolig?- Nei, det tror jeg ikke. Når vi måler dette i forhold til etterspørselen, så er brorparten interessert i å kjøpe for å bosette seg på eiendommen. Og her er det vanlige mennesker, ikke de spesielt kapitalsterke som er aktuelle kjøpere, sier Gunnar Sædberg.