LILLESAND: De kastet seg virkelig ut på dypt vann, denne gang, den sangsterke gjengen i Indre Blindleden Mandssangforening. Med over 100 vers på gammel 1700-tallssvensk på programmet, har det blitt øvd lenge og trutt under Lars Martin Myhres ledelse. Og en ting er sikkert. De kom seg i land, med sine parykker og sin sterke sminke. Brorparten så ut som de var på sjette dagen i syvdagersfylla, og selv om det bare var saft og vann i flasker og krus, klarte de utmerket å formidle stockholmsk krostemning à la 1700-tallet. Her var det ikke bare utmerket sang, men skuespilleri så det monnet. Alle så fortryllet og henført på Ulla Winblad der hun skred ned trappen, og flere skålet og drakk i en grad som de bare kan ha gjort i Sveriges hovedstad for 250 år siden. For der var det tusen kroer å (s)velge mellom for de 70.000 salig berusete innbyggerne. Noe som tilsvarer sju kroer bare på lille Justøya.«Innleide» Synnøve Knutson var som bestilt som tilbedte Ulla, der hun svinset rundt med skjelmsk blikk og flagrende skjørt, og avslørte en glimrende sangstemme. Og Tor Flaa med sin imponerende bass formidlet stemningen fra den gang på utmerket vis. Det var lagt mye arbeid ned i både kostymer og rekvisitter. Vi syntes å gjenkjenne brannbøttene fra Lillesands bymuseum, de ble benyttet til sangen om brannen i Gamle Stan i 1770-årene. Vi fikk i fullt monn oppleve livets muntre og tragiske sider. En av krobrødrene sovner inn for godt der ved drikkebordet og legges til hvile i kisten som står klar oppetter veggen. Det var kort vei mellom liv og død den gang. Det ble vist to forestillinger i Rotunden på Møglestu i går. Både Bellman og Indre Blindleden hadde fortjent fullt hus på dem begge.