Årets førsteklassinger møter en skole der sponsorsamarbeid med næringslivet er en del av hverdagen. Det fastslår en fersk rapport fra Framtiden i våre hender.

Rapporten «Skolen – en reklamefri sone?» viser at over 90 prosent av grunnskolene på en eller annen måte har mottatt varer eller tjenester gjennom reklame, sponsing og partneravtaler i løpet av de to siste skoleårene.

– Det er en økende trend, og det er bekymringsfullt i forhold til barns rett til et reklamefritt oppvekstmiljø. Det er viktig å skjerme barn og ungdom mot kommersielt press, spesielt i skolen. Hvilken vei som velges, vil ha stor prinsipiell betydning for skolen i framtiden, sier daglig leder Arild Hermstad i Framtiden i våre hender til NTB.

I dag er det ingen retningslinjer, og det er stort sett opp til rektorene på hver skole å vurdere hva som skal være tillatt.

Lovregulert

– Framtiden i våre hender går inn for at dette området bør være lovregulert. I hvert fall må det være klare retningslinjer for hvor grensene går. 76 prosent av rektorene ønsker seg en eller annen form for regulering av sponsing og reklame, sier Hermstad.

Han sier de var lovet en veiledning fra Utdanningsdepartementet før skolestart, men den er foreløpig ikke kommet..

Omfanget av sponsing er størst i barneskolen. 67 prosent av rektorene der svarte at elevene har mottatt sponsede matbokser, 48 prosent hadde mottatt refleksvester eller annet sikkerhetsutstyr, 34 prosent hadde fått sponsede kjøleskap og 20 prosent hadde fått sponsede skolesekker.

Reklamefinansierte skolebøker er noe rektorene ytrer sterk motstand mot. Bare 3 prosent av skolene oppga å ha tatt imot sponsede pensumbøker, mens en like stor andel oppga å ha takket nei til tilbud om slike. Men kladdebøkene er derimot ofte utstyrt med logoer.

Sak til sak

Rundt halvparten av rektorene svarer at de håndterer henvendelser om sponsing og reklamefinansiering fra sak til sak, mens 42 prosent sier de forholder seg til kommunale vedtak.

– Vi synes jo ikke all sponsing er fælt. Men vi er bekymret for en stadig og nesten umerkelig flytting av grensene. Det kan bli slik som for eksempel i USA der det står «denne tavlen er levert av» i hvert klasserom, sier Hermstad.

Rapporten er laget med støtte fra Barne— og familiedepartementet, og er den mest omfattende undersøkelsen omkring temaet som er gjort i Norden.