Jorunn Halvorsen, Henrik Wergelandsgate 62 i Kristiansand, fyller 67 år i dag. Den pensjonerte hjelpepleieren har flere hobbyer, men trives aller best med en pensel eller blyant mellom fingrene.— Jeg har holdt på med maling, tegning og stevdiktning siden jeg var jentunge i Valle, forteller hun. Og fortsetter: - Nå har jeg bodd i Kristiansand i 46 år, men mange av motivene er hentet fra naturen rundt hjemgården Myri på Løyland.Også stevene har en rural tematikk, og forfatteren tviholder på sin egen dialekt.- Jeg snakker og skriver setesdalsmål. Basta, fastslår hun.Unntaket var et opphold i Trinidad i 1962-63, da hun og mannen Kjell Kristian (76) måtte bruke skoleengelsken for å kommunisere med innbyggerne. Det var en urolig tid, ettersom landet fikk sin uavhengighet fra Storbritannia på den tiden.- Kjell Kristian jobbet som maskinist, og jeg hadde mye fritid om dagen. Flere steder hang det plakater med bilde av innfødte med øks, og under sto det «kill all the whites». Heldigvis var det ingen av oss nordmenn i området som ble skadet, men jeg må innrømme at jeg var ganske nervøs, sier Halvorsen.I dag har hun ikke mye å engste seg over.- Jeg føler meg riktig så ungdommelig! Jeg har mange interesser, en snill mann og kjekke barn og barnebarn. Selv om Valle har den flotteste naturen, er det godt turterreng i nærområdet rundt Kvadraturen. Og hvis jeg vil fiske, er det bare å ta med stanga og kaffekjelen bort til Otra og vente på auren, så biter det snart, smiler hun.Hun avslutter med et spontant stev:Når hausten kolnar og bladin falle, då sit me her og nesten tralle. Med farga fine og sola lavt, då ljose sinn og farga sterke. Rune Stensland