To personer ble drept og 21 er skadet etter at en 42 år gammel mann avfyrte skudd mot flere personer utenfor London Pub og flere utesteder i Oslo sentrum natt til lørdag.
Aftenposten har snakket med flere vitner.
Knut Anders Sørum hadde vært på konsert og deretter en kort tur innom London pub. På vei hjem skulle han ta seg en burger sammen med en venninne. Det var utenfor burgerrestauranten at han hørte et smell fra puben Per på hjørnet.
– Jeg så folk som datt. Og en mann som pekte i vår retning med noe som lignet på et automatgevær.
Sørum husker ikke hva han sa eller tenkte. Han bare løp.
– Det var som om reptilhjernen slo inn. Jeg løp inn i et portrom og ned i en kjeller ved London, som jeg kjente til fra før. Det var helt forferdelig. Jeg visste jo ikke hvordan det hadde gått med de andre, sier Sørum.
I kjelleren hadde mange mennesker søkt tilflukt, livredde for at skytteren skulle finne dem.
– Vi visste ikke hvor mange gjerningsmenn det var eller om det var et koordinert angrep. Ville det være som Bataclan i Paris?
I terrorangrepet mot teateret Bataclan ble 90 mennesker drept og 200 såret.
– De jeg var sammen med den kvelden gikk det bra med, sier Sørum
– Folk skrek og gråt.
To unge menn, som var til stede på London pub da skytingen startet, forteller om sterke scener. De sto på dansegulvet da de plutselig hørte et skudd.
– Jeg forsto først ikke hva det var. Men så hørte jeg flere skudd. Da så jeg en som var skutt, forteller den ene. Glass fra vinduet skal ha sprutet inn i lokalet. Musikken ble stoppet, sier den ene mannen. De ønsker å være anonyme.
Deretter skal det ha brutt ut panikk i lokalet. Flere skal ha forsøkt å søke tilflukt i utestedets kjeller. Det skal ha oppstått panikk på vei ned trappen.
– Folk skrek og gråt. Jeg ble redd og prøvde å gjemme meg, men det var stappfullt over alt. Jeg klarte ikke sitte stille, jeg skalv så mye, forteller mannen.
Flere mennesker skal ha ligget på gulvet.
– Er det sånn her jeg skal dø?
Rodrigo Blum-Jansen var en av gjestene på London pub natt til lørdag. På vei inn så han flere venner stå akkurat der hvor det noen minutter senere ble avfyrt en rekke skudd.
Inne rakk han akkurat å få en pils i hånden før de hørte en høy lyd.
– Jeg tenkte først at det var et glass som falt i gulvet. Like etter kom det en bølge med mennesker mot oss. De ropte: «Løp, det er noen som skyter». Det var full panikk.
Han gjorde som han fikk beskjed om, og løp innover mot kjellertrappen. Foran ham falt en mann. Han var skadet i bakhodet og var dekket av masse blod.
– Jeg vet ikke om han var skutt, men det så sånn ut. Han falt sammen på magen.
Nede i kjelleren prøvde de å finne en vei ut av London. Men bak den siste døren i korridoren var det ikke en utgang, men et lagerrom.
– Da tenkte jeg: «This is it. Vi kommer oss ikke ut, og det er noen som skyter der oppe. Om de kommer hit, dreper de alle.»
Han forteller at tankene fort gikk til terrorhandlingene på Utøya og på det amerikanske utestedet Pulse. Og han tenkte:
– Er det sånn her jeg skal dø? Jeg er på Pride for å feire kjærligheten med venner og familie, og så skal det ende sånn her.
– Alle kjenner alle i homsemiljøet
Nede i kjellerrommet ble de sittende en stund. Etter hvert kom politiet og hentet ut skadede. Selv måtte han sitte og vente en stund før han fikk komme opp.
– Da vi kom ut, skjønte vi omfanget av hva som hadde skjedd. Det var totalt kaos i gaten. Og vi forsto raskt at det var veldig alvorlig.
Han forteller at han samtidig følte en lettelse og kjente seg trygg.
Foreløpig har ikke Blum-Jansen fått beskjed om at han kjenner noen av de drepte eller skadede. Men han legger til:
– Oslo er en liten by, homsemiljøet enda mindre. Alle kjenner alle. Det er mange som er skadet. Det er vanskelig for meg å tro på at jeg ikke kjenner noen av dem.
Som følge av masseskytingen, har politiet avlyst dagens Pride-parade. Den skulle markere slutten på en ukelang feiring. Politiets avgjørelse gjorde Blum-Jansen frustrert.
– Dette gir dem så mye makt. Det er jo akkurat dette de vil, sier han og sikter til gjerningsmannen, og legger til:
– Vi har parade for å gjøre folk oppmerksomme på at mennesker er mennesker, uansett hvem de elsker.
Spontan markering i natt
Sigmund Nilsen Myhre var på stedet en time etter skytingen. Han og noen venner hadde vært ute på utestedet SALT på Langkaia i Bjørvika. Der var det Pride-markering.
Men plutselig skiftet stemningen brått.
– Rundt halv to merket vi at stemningen endret seg veldig. Vi sjekket nyhetene og så hva som hadde skjedd. Da bestemte vi oss for å gå opp dit, forteller han.
Han og en venn tok derfor med seg noen Pride-flagg fra SALT og ruslet opp til London pub. På veien møtte de flere som løp rundt i gatene og var redde.
– De ropte at vi måtte komme oss hjem, at det ikke er trygt her. Noen sa også at vi burde skjule Pride-flagget. Da føltes det desto viktigere å gå opp dit og vise støtte, fortsetter han.
Da han kom opp til åstedet var de skadede fraktet vekk og gjerningsmannen pågrepet. Men det var fortsatt mye folk i området. De bestemte seg for å stille seg opp utenfor puben og vifte med flagget – som en støtteerklæring.
– Flere kom bort og trengte trøst.
Sørlending havnet midt i masseskytingen: – Kaos og panikk