— Bare en tredel er ekstreme a- eller b-mennesker, resten er noe imellom – det vi betegner som nøytrale, sier forsker Lisa Sethre-Hofstad ved Concordia College i Minnesota.
Selv om de fleste har en oppfatningen av at de er a- eller b-mennesker, viser forskningen at langt fra alle kan plassere seg i en av disse to kategoriene.
Sammen med Tove Irene Dahl på Institutt for psykologi ved Universitetet i Tromsø har hun forsket på søvnmønstre både i Norge og USA.
— Det ser ut til at de som sliter mest, er barna som er b-mennesker. Det er litt flere konflikter rundt dem. For de sovner kanskje ikke når foreldrene helst hadde sett at de burde, de er vanskeligere å få opp om morgenen, og har ikke matlyst når frokosten står på bordet. Dette kan by på stress og krangling når alle skal ut dørene om morgenen, sier hun.
Færre konflikter
Forskningen viser også at foreldre med barn som er morgenfugler, opplever færre konflikter. Og de har heller ikke det samme behovet for endringer.
Sethre-Hofstad mener samfunnet i stor grad er lagt opp slik at det passer best å være a-menneske.
— Vi må tidlig opp for å komme oss på jobb, i barnehagen og på skolen. Og for at barna skal få de 10 timene de i gjennomsnitt trenger av søvn i døgnet, er det derfor lurt at de legger seg i rimelig tid på kvelden, sier hun tilBabyverden.
LES OGSÅ:
Slik blir leggingen en god opplevelse
Få er ekstreme
Tenker du at barnet ditt allerede er et typisk a- eller b-menneske? Du kan ha rett, søvnmønstrene utvikles allerede fra barna er små.
— Det er omtrent like mange som er ekstreme a- eller b-mennesker – cirka 15 prosent. Forskningen fra USA tyder på at dette er medfødt, sier Sethre-Hofstad.
Dermed må vi egentlig bare akseptere dersom barnet vårt er enten den ene eller andre typen. Men Sethre-Hofstad mener det er viktig at foreldre er klar over at de fleste ikke er ekstreme.
— Det er lett å si at barnet ikke vil legge seg fordi det er et b-menneske. Men de fleste kan klare å få til gode søvnvaner. Barna blir påvirket av familien og kulturen de lever i, sier hun.
Kan også påvirkes
Professor Ståle Pallesen ved Nasjonal kometansetjeneste for søvnsykdommer er enig i at de fleste befinner seg et sted midt imellom.
— Vi har noe som heter klokkegener, som er med på å styre hvilken døgnrytme vi har. Men i tillegg til de genetiske komponentene, kan vi gjøre en del selv for å påvirke, sier Pallesen.
Også han tror at en på noen personer kan se hvilken type de er allerede fra de er barn.
— Jeg har behandlet voksne med ekstrem forsinkelse i døgnrytmen, og som ikke klarer å snu det tilbake – selv med iherdig innsats. Flere forteller at foreldrene kunne se tendensene hos dem allerede da de var babyer, sier Pallesen.
Kan vi gjøre noe for å påvirke?
- Men hvis mye er bestemt av biologien, kan vi i det hele tatt gjøre noe for å påvirke barna?
— Noen prosent av barna, disse ekstreme typene, kan være vanskelige å påvirke. Men de fleste kan hjelpe barna til å få gode søvnmønstre. Det handler om å få gode vaner inn i kroppen – allerede fra barna er små. For når de må på skolen til et fast tidspunkt, har en ikke lenger noen mulighet til å velge når barna skal stå opp, sier Sethre-Hofstad.
- Men også barnehagebarn med foreldre som jobber har faste tider å forholde seg til?
— Ja, det har de. Men barn som går i barnehagen leker, de skal ikke først og fremst lære. Derfor blir det enda viktigere når de begynner på skolen, sier Sethre-Hofstad.
LES OGSÅ:
Lenger våken i helgen kan gi jetlag i uken
Bruk av lys kan hjelpe
Ståle Pallesen sier at ekstreme a-mennesker kan være med på å forstyrre døgnrytmen til en hel familie. Noe av det mest virkningsfulle for å påvirke barns døgnrytme, mener han er bruk av lys – på riktig tidspunkt.
— Et barn som er a-menneske, og både våkner og sovner veldig tidlig, bør utsettes for mye lys relativt sent om kvelden. Om morgenen bør barnet skjermes for lys, for eksempel ved å ha lystette gardiner eller la barnet gå med solbriller om morgenen når det er utendørs, sier Pallesen.
Han forklarer at det går nervefibre fra øynene til døgnrytmesenteret i hjernen, og at en kan påvirke døgnrytmen ved å øke eller begrense barnets tilgang på lys.
— I prinsippet bør en kunne merke en litt forsinket døgnrytme allerede etter et par døgn, sier Pallesen.
For å få mye lys på kvelden, kan det være greit å ta barnet med ut på tur i vognen – slik at det får mest mulig dagslys. Er barnet litt større, kan det leke ute.
— For de ekstreme b-menneskene må en tenke motsatt. Da er det viktig med mye lys helt fra morgenen av, og å dempe bruk av lys om kvelden, sier Pallesen.
- Det høres ganske enkelt ut?
— Bruk av lys er det som virker aller best. Det folk ofte er usikre på, er hvordan de skal gå fram. Det viktige er å unngå lys på feil tidspunkt, sier Pallesen.
Artikkelen er skrevet av Babyverden.no
--- Professor Ståle Pallesens råd for å gi barnet gode sovevaner:
1. Få rutiner på søvn og legging allerede når barnet er rundt seks måneder.
2. Legg barnet når det er søvnig, men ikke mat babyen i søvn.
3. Du kan gjerne bysse barnet i søvn til det er tre til seks måneder gammelt. Etter det bør barnet lære å sovne på egen hånd. Gå fra barnet før det har sovnet.
4. Kjør gjerne med barnet ute i barnevogn på dagtid, det er også bra for døgnrytmen.
5. Frem til barna er tre år er det vanlig at mange hviler. Ikke la barnet sove i et mørkt rom på dagtid. Ta gardinene til side, det styrker døgnrytmen.
— Jeg vet at det at barn og søvn er et veldig betent tema, særlig hvilke metoder en bruker. Beskytterinstinktet hos foreldre er stort. Men dette er våre anbefalinger. Det er en milepæl at barna kan sovne på egen hånd, uten at det er avhengig av byssing eller mat, sier Pallesen.
For eldre barn som er aktive på for eksempel nettbrett, kan det være lurt å unngå bruk av dette den siste tiden før legging. Lys fra disse kildene har ofte mye av blå-grønne bølgelengder og disse virker sterkere på døgnrytmen enn vanlig lys.
--- Slik mener Lisa Sethre-Hofstad du best hjelper barna:
1. Vær konsekvent. La barna stå opp og legge seg til samme tid hver dag.
2. Barna som er b-mennesker må få hjelp til å roe seg ned og bli trøtte om kvelden. Det kan være til god hjelp å ha faste rutiner rundt måltider, legging, sang og lesing på sengekanten og slukking av lyset.
3. Behold de samme rutinene også i helgene. Forskning viser at a-mennesker ikke sover lenger i helgene, selv om de legger seg senere. Tvert imot kan det hende at de våkner tidligere. B-mennesker kan derimot ta igjen søvn i helgene, og også takle å legge seg senere. Men da får de det ofte igjen når mandagen kommer, og det blir ekstra vanskelig å starte opp igjen.
4. Dersom barnet også hviler i løpet av dagen, kan det være lurt å finne en god fordeling – som ikke går ut over nattesøvnen.