LINDESNES: Etikken satt på makrellboksene som ble produsert i Lillehavn en fabrikk drevet av brødrene Ove og Terje Gabrielsen.
LINDESNES: Produsert ved fabrikken til Jonni Gabrielsen i Ramslandsvågen.
LINDESNES: I Lillehavn lå Lindesnes hermetikkfabrikk.
LYNGDAL: Korshamn hermetikk sørget for pillede reker i boks.
FARSUND: Sørlandets hermetikkfabrikk holdt til i Farsund
FLEKKEFJORD: I Kirkehavn sørget R.B.Nilsen for at det ble produsert makrell nedlagt i ren olivenolje.
KRISTIANSAND: Hos Skagerakfisk ble det pakket ned krabber.
KRISTIANSAND: Oksøy reker, garantert nedlagt i frisk tilstand, lover H.Angell A/S.

MANDAL: — Det er en kjekk hobby, og den tar ikke all verdens plass, humrer Terje Thomassen.

Foran seg har mandalitten noen tusen iddiser, eller det sørlendingene ville kalt etiketter. Terje bruker selvsagt betegnelsen "iddiser", slik de ekte siddisene gjør.

Startet som guttunge

At han i dag har rundt 9000 iddiser, eller ca. 5000 forskjellige, er et resultat av en sped samlerglede i guttedagene. Og interessen skyldes utelukkende familiære årsaker.

— Min far kom fra Stavanger, og da vi var på besøk hos bestemor var vi samtidig innom arbeidsplassen hennes på sardinfabrikken Ideal. Der fikk jeg iddiser, og som guttunge fikk jeg raskt mellom 100 og 200 forskjellige, fortsetter samleren.

Terje reiser en del gjennom salgsjobben sin, og i voksen alder kom han plutselig bort i noen fra Stavanger som samlet iddiser. Dermed ble han med på et medlemsmøte i foreningen Norway Brand, og så var det gjort. Guttehobbyen ble hentet fram igjen.

DETALJER: Iddisene er ofte de reneste kunstverkene. Foto: Roar Greipsland

— Mange som samler? - Nei, ikke her i området, men Norway Brand har ca. hundre medlemmer, forklarer Terje.

Gjorde som naboen

KRISTIANSAND: Henry Hansen på Flekkerøy drev fabrikk, og denne iddisen sto på boksene med Flekkerøyreker.

Selv om området rundt Stavanger hadde flest hermetikkfabrikker, kanskje så mange som 500, levde flesteparten av dem et kort liv. Også på Sørlandet startet mange opp, men i motsetning til brisling var det oftest makrell eller skalldyr som ble produsert i Agder-fylkene.— Mange steder var det slik at dersom en familie startet opp, begynte de i nabohuset med det samme. Dette gjaldt særlig i Stavanger. Men her sør var det også en mengde fabrikker i sving. Hidra, Farsund, Korshavn, Lillehavn, Buhølen, Mandal, Skjernøy, Flekkerøy, Kristiansand, Lillesand og Arendal. De var stort sett over alt, forteller Terje om den lokale biten av norsk industrihistorie.

Nummer to i Mandal

I Moss ble den aller første fabrikken etablert, men Mandal hadde den nest eldste fabrikken i landet. i 1867 fikk fabrikken medalje i forbindelse med en konkurranse og utstilling av hermetikk i Paris. Fabrikken het Mandal Preserving, men ble stort sett kalt "Kogeriet" og laget for det meste skipsproviant.

MANDAL: Kleven Cannery lå som navnet tilsier i Kleven. Fabrikken eksisterte bare noen få år.

I Kleven hadde Kleven Cannery sin produksjon, og i Valvika på Skjernøy var det også noen som forsøkte. Denne fabrikken ble senere flyttet til Mandal.Iddisene er ofte små kunstverk, med tegninger av både kongelige, store seilskip eller tanks og annet krigsmateriell. Etter hvert kom en lovendring om at etiketten skulle gjenspeile innholdet.

— Jeg har mange iddiser hvor det ikke er preget fabrikknavn. Først på 20-tallet ble det bestemt at produsenten måtte ha navnet sitt på etiketten, forklarer Terje.

— Hvilke iddiser skulle du gjerne hatt i samlingen?

— De fleste er på plass, men dukker det opp noen nye så er det bare en bonus. I dette miljøet er det mest bytting eller at en får en iddis i ny og ne. Mest glad er jeg i denne boka, som har tilhørt et trykkeri i Stavanger. Her har trykkeriet limt inn hver eneste ulike iddis de har laget. Bare i denne boka er det rundt 800 forskjellige, viser Terje.