NABO: Kulturminnevernseksjonen frarådet også politikerne i Lillesand å si ja til dette nabohuset. Politikerne godkjente det likevel. Foto: Hildegunn Mellesmo Aslaksen
KOKKENES: Verneplan for sentrum ble vedtatt i 1996. Målet er å bevare og videreutvikle de historiske, antikvariske, arkitektoniske, kulturelle og miljømessige verdiene. Foto: Hildegunn Mellesmo Aslaksen
HØYT: Lilleheia ligger øverst på Kokkenes, med utsikt mot byen og mot innseilingen til Lillesand. Foto: Hildegunn Mellesmo Aslaksen

LILLESAND: — Kokkenes har et historisk bygningsmiljø som en som helhet skal ta vare på. Og da er det ganske viktig at strukturene beholdes. Dette punktet er en høy utsiktsplass. En endring her vil ha mye å si for opplevelsen av helheten rundt, sier Ingeborg Rose Meltz, rådgiver for kulturminnevern i Aust-Agder fylkeskommune.

Lilleheia ligger på toppen av Kokkenes med utsikt både mot Lillesand havn og Langbrygga mot vest og mot innseilingen mot syd. Eiendommen er omfattet av verneplanen for sentrum.

- Nasjonal interesse

Kulturminnevernseksjonen er imidlertid kun rådgivende i slike saker.

— Det er politikerne i Lillesand som har vedtatt verneplanen, og det er de som styrer etter den. Men Lillesand by har også nasjonal interesse, sammen med de andre sørlandsbyene. Arkitekturen her langs agderkysten er veldig spesiell, sier Meltz.

Eieren har ikke vært tilgjengelig for kommentar.

- Forstyrrer

«De siste års fortetting har vist hvor sårbart miljøet er. Historiske utbyggingsmønstre brytes og nye boliger tar ofte stor, visuell plass. Dette forstyrrer helheten og opplevelsesverdien av det historiske bygningsmiljøet, som verneplanen skal ivareta», skriver Meltz i et brev til kommunen.

De anbefaler kommunen å si nei til fradeling av boligtomt på 500–550 kvadratmeter.

Godkjent etter tre år

Det er ikke første gang kulturminnevernseksjonen går mot bygging på Lilleheia. I 2007 godkjente planutvalget i Lillesand enstemmig bygging av en moderne bolig, mot råd fra vernemyndighetene og kommunens administrasjon. Byggetillatelsen ble opphevet av fylkesmannen fordi byggingen var i strid med vernebestemmelsene.

Etter mye frem og tilbake, sto eneboligen ferdig i 2010. — Det har vist seg at det huset tar visuelt stor plass og lett kan ta oppmerksomheten fra den arkitekturen vi skal bevare. Når en skal ta vare på en helhet, tåler den av og til små forstyrrelser. Men om det blir for mange av dem, har det innflytelse på helheten, sier Meltz.