— Når det kommer veldig mange pårørende, står ansatte overfor en situasjon som krever godt utviklet evne til kommunikasjon og forståelse av kulturforskjeller, sier overlege Birgit Lie, som leder Poliklinikk for psykosomatikk og traumer ved Sørlandet sykehus. Klinikken har ansvar for arbeidet med en ny handlingsplan.
For pasienten kan det være helt avgjørende for tryggheten at pårørende er til stede. Mens det for ansatte kan oppleves som et problem og forstyrrende for behandlingen når mange fettere, kusiner, onkler og tanter dukker opp.
— Ansatte ønsker selv mer kunnskap om kultursensitivitet og sykdomsoppfattelse utenfor vesten, påpeker Lie.
Helsefarlig praksis
Mangler tolkerSom mange andre sykehus, har også Sørlandet sykehus betydelige utfordringer knyttet til tolketjenesten. En fersk undersøkelse i regi av Helse Sør-Øst og Oslo kommune avdekker at 88 prosent av helsetolkene ved sykehusene i hovedstaden er uten formelle kvalifikasjoner. Det kan føre til misforståelser som i verste fall får følger for utfallet av behandlingen.
Mangelfull kommunikasjon er dessuten brudd på pasienters informasjons— og medbestemmelsesrett. Flere forskningsstudier og brukerundersøkelser viser at innvandrere og etniske minoriteter jevnt over har mindre utbytte av sykehusbehandlingen enn pasienter fra den etniske majoriteten.
— Det er en utfordring å få tak i kvalifiserte og autoriserte tolker. Kampen om de beste tolkene er hard. Mange havner i rettsvesenet eller i virksomheter knyttet til Utlendingsdirektoratet, forteller Birgit Lie.
Skaper stress
Språkbarrierer og kommunikasjonsproblemer fører lett til stress, hos både pasient og behandler. Ved Sørlandet sykehus er tolk ofte ikke tilgjengelig når pasienten kommer akutt til sykehuset. På kvelds- og nattetid kan det være prekært. Sykehuset har varierende rutiner for bruk av tolk. Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet mener det er et stort underforbruk av tolketjenester i helsevesenet.
— Prosedyrer for bruk av tolk skal gjøres kjent og tilgjengelig. Dette skal ansatte kurses i. For innlagte pasienter må vi få på plass nødvendige rutiner for tolkebruk, og tilgjengelig teknisk utstyr må fremskaffes, sier Birgit Lie.
14 prosent av pasientene ved Sørlandet sykehus er minoritetsspråklige. Pasientinformasjon om sykdom, diagnose og oppfølging mangler på flere språk. Det samme gjelder info om sykehuset og avdelingene.
Usikkerhet
Bedre kommunikasjon vil ifølge Birgit Lie kunne forebygge vanskelige situasjoner som ofte oppstår. Som at pasienter ikke vil kle av seg ved undersøkelse, usikkerhet i forhold til religiøse skikker ved fødsel, sykdom og død og i forbindelse med maten som tilbys på sykehuset.
— En del ansatte føler seg usikre i møte med det fremmede. De må bevisstgjøres på forskjelligheten. Utrygghet skaper usikkerhet. Best service gir ansatte som er trygge på sin kompetanse, og vi ønsker at Sørlandet sykehus skal heve pasientenes opplevelse av helsetjenestene vi yter, sier Birgit Lie.