Kinosjef Jan Schou (t.v) i Kvinesdal kommune er mektig imponert over kvaliteten på hjemmekinoen til Arve Hunsbedt. Hjemme på Hunsbedt har han bygget en kino som nå er kåret til landets beste av fagbladet Lyd & Bilde. Foto: Roar Greipsland
Kontrollrommet bak selve kinoen, rommer i tillegg til teknisk utstyr en stor mengde filmer og cd-er som Arve Hunsbedt har bygd seg opp i årenes løp. Foto: Roar Greipsland
Kvinesdal kommune har sine to kinosaler, og da er det ikke unaturlig at Arve Hunsbedst bør hete No.3. Legg merke til den spesielle låsen, som sørger for at skyvedøra blir helt tett når den lukkes. Foto: Roar Greipsland
Ingen hjemmekino uten ordentlige filmplakater. Foto: Roar Greipsland
Fra den lille skjermen styrer Arve Hunsbedt det aller meste av teknikken i selve kinosalen og hele huset. Foto: Roar Greipsland

I tilknytning til bolighuset har Arve Hunsbedt bygget opp sin helt spesielle hjemmekino, som har fått entusiaster og fagfolk til å sperre opp øynene.

Kraftige saker

For hva sier du til en egen kino på 32 kvadrat med sju gode lenestoler i skinn. Vegger i rødt og sort, og en egen stjernehimmel med lysende fiberoptikk. Lyden fra de ti høyttalerne og tre subwooferne er et kapittel for seg. Selve kinolerretet er på 130 tommer diagonalt, det vil si tre meter bredt.

— Dette er fullt på høyden med kvaliteten til mange offentlige kinoer, mener kinosjef og kultursjef Jan Schou i Kvinesdal.

Startet blogg

— I flere år har jeg vært interessert i film og musikk. Etter at vi bygde huset her på hjemgården i 2006 begynte jeg så vidt å tegne og planlegge den ultimate hjemmekino, forklarer Hunsbedt som til daglig jobber som postmann i bygda.

Kinosjef Jan Schou (t.v) i Kvinesdal kommune er mektig imponert over kvaliteten på hjemmekinoen til Arve Hunsbedt. Hjemme på Hunsbedt har han bygget en kino som nå er kåret til landets beste av fagbladet Lyd & Bilde. Foto: Roar Greipsland

Etter to års nøye planlegging startet han opp med selve råbygget. Samtidig etablerte han et eget forum og en blogg for å gi tips og motta forslag til løsninger fra likesinnede.— På det meste var det 680.000 treff på bloggen, så det er utvilsomt mange hundre som sysler med det samme, mener Hunsbedt. Å bygge en så avansert hjemmekino som Hunsbedt har gjort, anslår han selv til å være mindre enn ti her i landet.

Det lekreste

Journalist Atle Kildahl Torp i fagbladet Lyd & Bilde er ikke snau i sin uttalelse, etter å ha laget reportasje hjemme hos Hunsbedt.

— Det er sannsynligvis det lekreste kinorommet som er bygget i en privat bolig her til lands, i alle fall meg bekjent. Utformingen, interiøret, fargene og lyset er unikt satt sammen til en fest av inntrykk, og bildene yter ikke rommet rettferdighet. Likevel er det nok til å få enhver til å sikle, skriver Kildahl.

— En av fedrelandets mest gjennomførte hjemmekinoer, mener journalist Håvard Holmedal i fagbladet Teknisk Ukeblad.

Hele stjernehimmelen

Stjernehimmelen i taket viser posisjonen de virkelige stjernene hadde på himmelen da Hunsbedts tvillingdøtre ble født. Posisjonen ble lastet ned via nett, og overført på 230 A4 ark. Til slutt endte det opp med seks kilometer fiberkabel og 11-1200 små stjernelys.

Selvgjort

For å sikre god lyd og akustikk er det doble vegger og dobbelt med gipsplater og isolerende spesiallim. Ti cm tykke akustikkplater er montert bak veggene, pluss masse spesielle løsninger.

Kontrollrommet bak selve kinoen, rommer i tillegg til teknisk utstyr en stor mengde filmer og cd-er som Arve Hunsbedt har bygd seg opp i årenes løp. Foto: Roar Greipsland

— Alt er selvgjort, men jeg har rådført meg med andre, forklarer Hunsbedt.Hele kinoen har kostet litt over en halv million kroner.

— Sikkert galskap, men hobbyer skal jo koste litt, ler Hunsbedt

Helt billig har det ikke vært å bygge hjemmekinoen, men han har spart penger der det har gått an å spare.

— I stedet har jeg brukt penger på prosessoren som styrer lyd og bildesignalene.

Stanset klagingen

— Han var en av dem som alltid klaget på bilde- og lydkvaliteten på Kvinesdal kino. Eneste løsning var å ansette ham på deltid som kinomaskinist, og det gjorde jeg allerede i 1999, ler kultursjef Jan Schou.