— Dette er meget spennende. Det har ligget på opp mot 1.100 fødsler i flere år, og nå er det nede i 993, sier Per Gunnar Uberg, rådgiver plan og analyse i Kristiansand kommune.

Vi må helt tilbake til 2007 for å finne et lavere tall på antall fødsler per år i Kristiansand. Det viser ferske tall fraStatistisk sentralbyrå (SSB).

— Det som er interessant er at kvinner i nordiske land lenge har født oppunder to barn per kvinne. I Europa har det lenge vært rundt 1,5 barn per kvinne. Spørsmålet er om den europeiske fødselsadferden har begynt å sige inn til Norge og til Kristiansand, sier Uberg.

Skal kartlegge årsaker

Forskningssjef Trude Lappegård i SSB har fruktbarhet og familiedemografi som sitt fremste forskningsfelt.

Trude Lappegård er forskningssjef i Statistisk sentralbyrå. Foto: Presse

— Vi stusser over at fruktbarheten har gått ned de siste fem årene i Norge. Vi har ikke noe svar på hvorfor, sier hun.Lappegård leder for tiden et forskningsprosjekt som skal undersøke årsakene bak nedgangen. Både nye familiemønstre, endrede kjønnsroller og betydningen av familiepolitikk skal analyseres.

— Vi skal blant annet se på om det er slik at det er færre kvinner som får barn, eller om det er færre som får store barneflokker. I tillegg jobber vi med å finne ut av hvilke grupper det er som bidrar til det samlede fruktbarhetstallet. Er det de med høyere utdanning eller lavere utdanning som får færre barn? Eller er det jevnt fordelt? Vi må først vite slike ting før vi kan grave oss ned i ulike forklaringer og hypoteser, sier forskningssjefen.

P-piller og spiral

Hun ser ikke noen parallell mellom fødselssitasjonen i Norge og Europa.

— Fruktbarheten i Europa har vært lav i mange år. Der har finanskrisen også vært en stor konsekvens, noe som ikke har vært tilfellet i Norge.

Fruktbarheten gikk også drastisk ned fra 60- til 70-tallet. Den gang var den viktigste grunnen at nye og moderne prevensjonsmidler kom på markedet.

— P-piller og spiral førte til at kvinner i større grad kunne bestemme om de ville ha barn, og hvor mange. I tillegg gikk flere kvinner ut i arbeid. Dette var situasjonen i en helt annen tid, og vi kan derfor ikke trekke paralleller i disse årsakene til situasjonen i dag, opplyser Lappegård.

- Alltid ønsket oss barn

Tina Graaner Abrahamsen og Stian Møll Abrahamsen fra Vågsbygd er nylig blitt foreldre for tredje gang.

Fra venstre på bildet ser vi Pernille Graaner Abrahamsen (6), Stian Møll Abrahamsen (38), Mathilde Graaner Abrahamsen (9) og Tina Graaner Abrahamsen (37) som holder Kasper (2 uker). Foto: Kjartan Bjelland

— Vi har alltid ønsket oss barn, og er derfor veldig takknemlige for at vi kan få det, sier mor Tina Graaner Abrahamsen.

— Det har aldri vært et alternativ for oss å velge og ikke ha barn, fortsetter familiefaren.

Oppslagstavla til familien Graaner Abrahamsen vitner om at det bor en småbarnsfamilie i huset. Foto: Kjartan Bjelland

Onsdag før påske ble Kasper, familiens nyeste medlem født på Sørlandet sykehus i Kristiansand.— Det tok litt tid før vi ble enige om hvor mange barn vi skulle ha. I min søskenflokk var vi tre, så derfor ville jeg ha det, sier småbarnsmoren.

— Mens, jeg vokste opp med én bror, fortsetter Stian Møll Abrahamsen.

I omgangskretsen deres har de fleste tre, og noen fire barn. De kjenner ingen som frivillig har valgt å stifte familie uten.

— Men, nå har jeg fått gutten min, så da er det stopp for oss, sier Stian Møll Abrahamsen og smiler.

Kjæledyr

Ifølge rådgiver Per Gunnar Uberg er årlig fødselsstatistikk viktig for fremtidig planlegging av kommunen.

— Når vi planlagger kostbar kommunal infrastruktur gjelder det å ha best mulig samsvar mellom pengebruk og behov. En skole og en barnehage for mye koster fort en del 100 millioner.

Han trekker frem både kjæledyr og velstandsøkning som mulige årsaker til at det fødes færre barn i Kristiansand nå fremfor tidligere.

— Vi har mer velstand og reiser for eksempel mer nå enn før. Kanskje kan det føre til at det blir litt mindre plass i livet vårt til å få barn. I tillegg får vi stadig flere katter og hunder. Barn og husdyr er begge noe søtt som kryper rundt, en hypotese er at kjæledyrene på en måte erstatter behovet vårt til å få barn, sier han.

— Er det positivt eller negativt at det fødes færre barn i Kristiansand?

— Det vil jeg ikke uttale meg om, men med tanke på fremtidig arbeidskraft, og eldrebølgen som kommer kan det være negativt.

Han tror ikke at fødselstallene i 2014 nødvendigvis er en trend som vil fortsette i samme spor i fremtiden.

— Nei, det tror jeg bestemt ikke, men det blir spennende å se, sier han.

Nedgang i dødelighet

Grunnet bedre folkehelse lever vi lenger. I fjor døde 584 personer i Kristiansand.

Det er 62 personer mindre sammenlignet med året før og vi må helt tilbake til 1987 for å finne et lavere tall.

— Det er positivt, samtidig bidrar det til at det blir flere eldre i byen. Færre fødsler og færre dødsfall påvirker forholdet mellom de som trenger tjenester og de som skal yte dem, sier Per Gunnar Uberg, rådgiver plan og analyse i Kristiansand kommune.

Forsker Astri Syse i SSB forsker på dødelighet i befolkningen. Ifølge henne skyldes nedgangen en kombinasjon av flere ting.

— Det døde få folk i fjor også på nasjonalt nivå. Dette henger sammen med at det er relativt små fødselskull som blir gamle i dag, samtidig som levealderen stadig øker. Noe som også gjelder i Agder. Nedgangen skyldes blant annet bedre folkehelse. Både menn og kvinner røyker mindre, og dette bidrar til at død som følge av hjerteinfarkt og kreft går ned. Kreft er fortsatt utbredt, men vi lever lenger med sykdommen i dag sammenlignet med tidligere, sier Syse.