Bekken er Grimsbekken, i årens løp også kjent som Nattmannsbekken, Sagbekken, Møllebekken, Grobekken og Vaskebekken.
Broa over bekken, som har vært vaskeri for kropper og klær, gitt kraft til mølle og sagbruk, gitt barn plass for svømmelæring og lek, har endelig fått heder og gode ord.
Det skjedde tirsdag, da en større folkemengde med prominenser fra kommune, fylke og veivesen i spissen, ankom Grim for å overvære åpning av veistubben fra Gartnerløkka til Grimsvollen, en etappe som er opprustet for 44 millioner kroner.
Fire ting
Ordfører Arvid Grundekjøn, selv oppvokst i aller nærmeste nabolag til bekken med broa, gjorde fire ting denne dagen.
Han skrøt av det nye veianlegget, han snakket varmt om området, han klippet snor for sykkel— og gangstien og han avduket et skilt.
Et skilt i emalje, med hvit tekst på blå bunn, der alle nå kan lese at dette er en hvelvet steinbro som ble oppført i 1782 og at broa var en viktig forbedring av ferdselsåren fra Kristiansand mot så vel Setesdal som Mandal.
Skiltet er for øvrig nummer 38 i rekken av kulturhistoriske skilt som Christianssands Byselskab smykker sin by med.
Sødal
Så overtok brødrene Sødal.
I kjelleren til bryggeriet, som til utpå 1960-tallet hadde en vakker park, var alle velkomne til kaffe, wienerbrød og historisk sus.
Der dro Reidar og Harald Sødal fram sine trekkspill for å lede sanger om byen, landeveier, bekker og broer generelt, og en minst 15 vers lang sang om Grimsbroa spesielt.
Den skrev Reidar Sødal for sju år siden, og den fikk sin urfremførelse i CB-kjelleren denne tirsdag ettermiddagen.
Den tallrike forsamlingen fikk også se bilder av ting og folk som har vært på og i nærheten av Grim, vist av Harald og kommentert av storebror Reidar Sødal.
Nære på
En del ord sa han også, blant annet at Grimsbroa har overlevd fire reguleringsplaner (i 1957, 1967, 1984 og 2011) og at han selv var til stedet da bystyret 13. februar i 1957 stemte ned byplansjef Erik Loranges forslag om å legge veien i rett linje nordover fra jernbanestasjonen, for i stedet å velge en linje som ser ut som bokstaven S og som medførte forlenget liv for broa over Grimsbekken.
Til det nyeste kapittelet om broa hører det med at Statens vegvesen nå kunne ha skrevet det aller siste.
Men i stedet for å rive, valgte veikunstnerne å restaurere den gamle broa over Grimsbekken innenfra med en ny og banebrytende teknikk.
Billigere ble det også.
Jobben kostet 2,5 millioner kroner.
En ny bro ville ha kostet 15 millioner.