I sin faste patruljebil har politibetjentene Ole Robers Strandhagen (nærmest) og Øyvind Væting våpen innen rekkevidde inne i bilen. Foto: Torstein Øen

— Tryggheten har noe med tilgjengeligheten å gjøre. Det at vi vet at våpen er innen rekkevidde når det er behov for det. Enten det dreier seg om pistolen eller tohåndsvåpenet. Mye kan skje raskt. Før måtte vi ut av bilen og inn i bagasjerommet for å åpne våpenkassen og ta ut våpenet. Nå er det tilgjengelig inne i bilen. På utrykning har sjåføren mer enn nok med å kjøre bil. Derfor er det kollegaen ved siden av; "piketten" som er betegnelsen i politiet, som klargjør våpnene for begge, forteller de to.

— Det tar noen sekunder å gjøre våpenet klart for bruk. Vi har magasinene til pistolen i beltet. Ole Robert Strandhagen har kjørt bil med fremskutt lagring i ti år. Kollega Øyvind Væting har tjenestegjort med våpen i bilen i åtte år.

Ny arbeidssituasjon

I sin faste patruljebil har politibetjentene Ole Robers Strandhagen (utenfor bilen) og Øyvind Væting våpen innen rekkevidde inne i bilen. Foto: Torstein Øen

— Det er naturligvis en annen arbeidssituasjon for oss nå enn før. Tidligere måtte vi inn på politistasjonen for å hente ut våpen dersom vi skulle ut på væpnede oppdrag.Begge de to politibetjentene er glad for at tilgjengeligheten til våpen har blitt bedre, men har reservasjoner mot at norsk politi skal bære våpen alltid, slik som i nabolandene.

— Vi jobber for eksempel ute på gata i folkemengder og tett opp mot publikum, blant annet inne på restauranter i folketrengsel. Mange søker kontakt med oss. Da er det godt å vite at vi ikke er bevæpnet. Vi pleier en sosial omgang med publikum. De vi skal betjene og ivareta, sier Strandhagen og Væting.

Aldri løsnet skudd

Magasinene med ammunisjon til politiets tjenestepistoler er festet til beltet politifolkene bærer. Foto: Torstein Øen

Selv om de to er vant med mange skarpe oppdrag har ingen til nå løsnet skudd i aktiv polititjeneste. På væpnede oppdrag får de som oppsøkes varsel om at det er bevæpnet politi på stedet.Selv om de ikke har løsnet skudd, har de vært med på mange væpnede oppdrag i tjenesten. Hyppigheten på disse oppdragene varierer.

— Nyttårsaften hadde jeg to væpnede oppdrag. Siden da har det vært helt stille, forteller Strandhagen.

De to forteller at ruspåvirkede personer og folk med psykiatriske avvik er en utfordring for politiet, i de fleste situasjoner.

— De har ikke alltid evnene til å forstå alvoret når politiet kommer til en pågripelse. Noen ganger har de våpen eller kniv. Vår oppgave er å løse de pågripelsene etter beste evne og minst mulig bruk av makt. Ingen situasjoner er like. Noen løses enkelt. Andre er mer utfordrende.

— Hvor godt kjent er det for publikum at dere har våpen innen rekkevidde?

— Mange vet det. Særlig de grupperinger av befolkningen vi jobber tettest mot, de kriminelle.

Trener mye

Ole Robert Strandhagen tilhører gruppa av innsatspersonell i kategori tre og er dermed med i den lokale utrykningsenheten. Han trener 108 timer effektivt hvert år fordelt over 18 dager. I tillegg kommer egentrening. Væting er i kategori fire som klassifiseres til ordinær ordenstjeneste. Han trener 48 timer i året fordelt på åtte dager. Også Væting driver trening for seg selv.

De to er alltid forberedt. Som alle andre politifolk bærer de hele tiden skuddsikker vest på jobb.