Mandag skrev vi om bloggeren Vilde Bojang alias «Mumsemamma» som tar et oppgjør med det hun kaller Norges siste puppetabu.
«Får jeg amme barnet ditt?», spør hun og reaksjonene har ikke latt vente på seg. Derfor spurte vi også leserne: «Kunne du ammet noen andres barn?» 15.000 har svart, 7 av 10 ville ammet en annens barn. Resten svarer «Nei, ikke under noen omstendighet».Disse kvinnene har tatt kontakt med oss for å fortelle om sine erfaringer med å amme andres barn.
LES OGSÅ:
— Å amme andres barn er et enda større tabu enn å amme store barn
Kristin Pålgardhaugen, Geilo
— Jeg ammet nevøen min ved flere anledninger for rundt åtte år siden, det er ikke noe jeg skammer meg over i det hele tatt, sier hun.
Hun og broren fikk barn med få ukers mellomrom og var mye sammen, hun passet også nevøen flere ganger alene.
— Broren min likte det nødvendigvis ikke, men det ble ikke noen videre diskusjon. Det var naturstridig for meg å skulle amme min egen datter, og så skulle fetteren hennes ligge og skrike og ikke få, jeg hadde jo nok melk til begge, sier hun.
Stine Ruenes, Kristiansand: — Jeg og min kusine byttet en gang da vi hadde jevnaldrende babyer for bortimot 13 år siden. Det var praktisk da jeg skulle være barnevakt, og hun lille ikke ville ta flaske, forteller hun.
Ruenes syntes det var helt greit, men veldig annerledes enn å amme sin egen datter.
— Sikkert litt spesielt, men med nære relasjoner ser jeg ikke noe galt i det, sier hun.
Har du innspill til oss angående «ammedebatten»? Send oss en epost!
Elisabeth Rognstad, Oslo: — Jeg ammet en venninnes barn en del da vi begge hadde fødselspermisjon. Hun hadde for lite og jeg for mye. Det var av praktiske hensyn. Da vi satt sammen på kvelden og skravlet og mitt barn sov, jeg hadde brystspreng, hennes barn var urolig fordi han var sulten og hun ikke hadde mer melk å by på, synes jeg nesten det hadde føltes dumt ikke å tilby meg å amme ham. Vi lo litt av det, men tenkte ikke så mye over det, forteller hun.
Rognstad undrer seg litt over den gemene hop noen ganger, som når hun leser denne artikkelen.
— Jeg blir overrasket over å lese at dette er såpass tabubelagt. Jeg visste ikke det. Jeg tilhører ikke et veldig sært miljø på noen måte. Da dette skjedde var jeg en 30 år gammel Oslokvinne med utdannelse, mann, jobb og egen leilighet. Gjennomsnittlig, vil jeg si, sier hun.
Kristin Helene Østli , Strømmen Østli var spedbarnsmor i 1988. På samme tid fikk en nabo en datter, men moren ble syk og ble innlagt på sykehus etter bare noen uker, da var det at jentas far kom på døra til Østli:
— Du må hjelpe meg, du må gi henne mat, sa han. Så jeg ammet den lille jenta noen ganger den kvelden før hun ble gjenforent med moren sin på sykehuset. Det var helt uproblatisk, hun var sulten og trengte det. Noen babyer reagerer jo på lukter og aksepterer ingen andre enn mammaen, men denne var så liten og det gikk helt fint, forteller Østli. Østli jobber med dyr og har faktisk også hørt om dem som tilbyr brystet sitt til små hundevalper som ikke får melk av hundemoren.
— Jeg så en gang et bilde av en kvinne som ammet sine bichonvalper, det vakte oppstyr. Jeg synes heller ikke det er noe galt i, alle mennesker har forskjellige grenser, men i kriser gjør man det man må, om det er andres barn eller valper man har nærmest hjulpet frem i fødsel og er svært knyttet til, sier hun.
Janita Marolia, Sandefjord :
I 1988 var Marolia ammehjelper og hadde selv et barn hun ammet. En dag fikk hun et oppdrag med å hjelpe en kvinne med amming av liten baby som ikke fikk i seg nok melk, babyen reagerte dessuten på vanlig morsmelkerstatning.
— Det endte med at jeg ammet barnet slik at den sov gjennom natten og hun fikk kjøpt annen morsmelkerstatning dagen etter. Men, jeg måtte love og ikke si det til mannen hennes, forteller Marolia.
Noen år senere var hun dagmamma for en venninnes baby som var født på samme dag som hennes egen baby, begge prematur.
— Vi avtalte at jeg da ammet hennes barn også på dagtid, mens hun selv ammet på kveldstid. Begge barna vokste opp meget friske og sunne, legger hun til.
Veronica Grøthe, Asker: Kona til mannens tremenning hadde store problemer med å få det nyfødte barnet til å ta bryst. Veronica Grøthe hadde selv et barn på fire mnd.
— Vi byttet barn. Jeg tok hennes datter for å få barnet til å suge,og hun tok min datter for å få i gang produksjonen. Det skjedde bare to ganger. Disse to jentene er nå 25 år og verdens beste venner, forteller hun.
Helene Habberstad, Oslo: For rundt 17 år siden befant tre søstre i familien Habberstad seg i samme situasjon. De fødte hver sin gutt omtrent samtidig, det hendte derfor at de ammet hverandres barn.
— Vi hadde hatt hjemmefødsler alle sammen og vi hadde et naturlig forhold til livets faser. Det ble mye barselfellesskap og guttene våre ble omtrent som brødre. Kryssammingen føltes helt naturlig. Det var også en enkel, men god hjelp i hverdagen etter at jeg begynte å jobbe og min søster var dagmamma for sønnen min, forteller Helene Habberstad.
LES OGSÅ:
Britiske forskere mener amming kan gi klassereise
Er det greit å amme barn til de blir fem år?