Da store deler av folket fulgte «Salmeboka, minutt for minutt» for en måneds tid siden, kunne de som var våkne nok se at nummer 504 og 848 hadde tekst og melodi av Tore Thomassen.
— Egentlig har jeg aldri skrevet en eneste salme.
— Hvordan havnet du da i salmeboka?
Tilfeldig
— Ved at salmekomiteen så stort på det og ville ha med et par av mine sanger. Derfor står de der, «Vi er barn av lys og skygge» og «Se, nå legger Gud den hvite duken».- Var det stort å se dem fremført på fjernsyn?
— Det var naturligvis artig. Men fremførelsen av mange andre salmer gjort langt dypere inntrykk. I det hele tatt var denne salmemaratonen en deilig motvekt til vår oppjagede tid. Det som ikke er trendy kan også vekke interesse.
Vi fant Tore Thomassen etter hvert, i et hus over et tjern dypt inne i Birkenes' skoger.
Der deler han både huset og arbeidsplassen med sin billedkunstnerkone Barbro Raen Thomassen.
I et bygg kloss ved hjemmet, er det bare en vegg som skiller hennes verksted fra hans skrivestue.
Timeplanen
— Vi møtes til lunsj og etter endt arbeidsdag, sier Tore, som har et tilnærmet fast ritual når han entrer skrivestua ved 08.30-tiden.- Aller først fyrer jeg i ovnen. Så setter jeg meg på kamelbagen som jeg kjøpte i Abu Dhabi, leser litt i min bibel og tenker at livet er stort. Så går jeg hen til mitt gamle skrivebord og skriver til klokka 12. Etter lunsj med Barbro, øver jeg på instrumenter og utfører administrativt arbeid.
Ved følelse av motløshet legger han seg på hvilebenken til anfallet går over.
Kamel og radioer
Når Tore Thomassen sitter ved sin pult og skriver og komponerer, ser han skogen ved å løfte blikket rett fram. På veggen til høyre møter han blikket til den gamle mannen Albrecht Dürer tegnet i 1521. Til venstre står to gamle kofferter med instrumenter og et digitalt piano, et par gamle radioer og en liten kamel. Svinges stolen rundt, ser han enda et par gamle radioer, hvilebenken, vedovnen, kamelbagen, radvis med bøker og gitaren.
Alt av nødvendigheter, pluss litt mer, er innen rekkevidde.— Jeg har aldri drømt om å bli stor. Jeg har passe nok å gjøre og lever et godt liv, erklærer 59-åringen, som vokste opp i Stavern, en liten by han synes er spesielt vakker om vinteren.
— Hvordan er livet som musikalsk frilanser?
— Godt. Året sett under ett, sitter jeg i åtte måneder og er på farten de fire siste. I år har jeg gitt ut en cd for barn og boka «Gutten som var uheldig på badet». I høst har jeg samarbeidet med 40 barnekor fra Mosjøen og sørover. Noen år tjener jeg bra, andre år tjener jeg mindre. Men jeg klager ikke, og har aldri vært nødt til å pante flasker.