I dag koster det 21 kroner å passere i bommen i rushtiden og 14 kroner utenom.

Prisene vil trolig stige sterkt når dagens bompengeordning blir erstattet av en ny bompengeordning i 2017 eller 2018. Da skal den såkalte bymiljøavtalen tre i kraft. En slik avtale kan utløse milliarder fra staten.

Men forutsetningen er klar: ingen vekst i personbiltrafikken.

— Det ser ut til at avgiftene må bli en god del høyere enn i dag for å unngå vekst i biltrafikken. Jeg sier ikke at vi må opp i 40 kroner slik det er foreslått i Stavanger, men undersøkelser viser at folk fortsatt tar bilen hvis det kun blir noen kroner dyrere, sier Terje Damman (H), fylkesordfører i Vest-Agder.

Han sitter i gruppa som jobber med forslag til bymiljøavtale.

Effekt

En studie som Urbanet Analyse utførte i 2012, viste at norske byer måtte innføre flere restriktive tiltak for å nå målet om nullvekst i personbiltrafikken. Kristiansand fikk sin rushtidsavgift samme år og personbiltrafikken sank med rundt en prosent.

Følg Fædrelandsvennen på Facebook

Nå viser det seg at dette ikke vil være nok for å hindre ytterligere vekst de kommende årene. På et møte i ATP-utvalget (areal transportplan) før jul, fikk politikerne presentert en oversikt som viser at Kristiansand er et godt stykke unna målet om nullvekst.

— Den generelle tilbakemeldingen vi får, er at skal vi få en effekt av økte satser, er det snakk om en tildels betydelig vekst i satsene. Selv om et bedre kollektivtilbud også vil påvirke folks adferd, sier Damman.

— Snakker vi om satser på over 30 kroner?- Jeg vil ikke nevne noe tall nå.

En annen grunn til at satsene må ligge høyt, er den nye ringveien. Ifølge samferdselssjef i Vest-Agder, Vidar Ose, må satsene gjennom sentrum ligge høyere enn på ringveien. Hvis ikke dropper bilistene ringveien.

Advarer

Åse Michaelsen (Frp) i Stortingets transportkomité advarer derimot lokalpolitikerne mot økning når de skal forhandle om den nye bymiljøavtalen.

— Det er altfor enkelt bare å skru opp prisene. Vi må være kreative og i stedet finne andre løsninger, sier hun.

Hun nevner flere mulige tiltak: redusert takst når man er flere i bilen (samkjøring), arbeidsgiverbetalt kollektivkort og mer smidige kollektivløsninger.

— Da tror jeg vi er et godt stykke på vei og at mange vil gå over til kollektiv.

— Men tror du samferdselsministeren vil akseptere de tiltakene?

— Departementet er styrt av Frp, og er det noe Frp ønsker, er det fleksible og brukervennlige løsninger som tar valgfriheten på alvor.

Vil øke

Fædrelandsvennen har vært i kontakt med både samferdselspolitikere, ansatte i fylkeskommunen og forskere, men ingen vil nå anslå hva prisen vil bli.

Det som er klart, er at store midler vil gå til kollektivtrafikk, syklende og gående. I tillegg vil firefelts vei gjennom Kristiansand (Gartnerløkka) bli et viktig prosjekt i bymiljøavtalen.Men bedre veier kan igjen før til at flere velger bilen.

— Hvis det blir veldig mye lettere å kjøre bil, trenger ikke økt kollektivsatsing nødvendigvis føre til mer bruk av kollektivtilbudet, sier Anders Tønnesen, forsker ved Transportøkonomisk institutt.

Tror ikke kollektivsatsing er nok

Fylkesordfører Terje Damman (H) er tvilende til om det er nok med storstilt økning på kollektiv, slik Åse Michaelsen foreslår.

— En sterk vekst i kollektivtrafikken vil også bety en betydelig kapasitetsutvidelse. Det koster også, sier Damman.

I fylket er flere samferdselspolitikere beredt på økte satser.

— Vi må også huske på at det er mange store prosjekter som skal finansieres, så man må nok regne med høyere bomsats for å få dem realisert, sier Sigmund Oksefjell (Sp).

— Ting tyder på at det må en vesentlig økning til før det virker, så det er nok en fare for at satsene må en god del opp. Vi må nok ha både pisk og gulrot, sier Helge Sandåker (Ap).

Det er også flere modeller for en ny bompengeordning. En mulig ordning er flere bomstasjoner enn i dag, men lavere satser slik at man betaler per kilometer.