Deler av eiendommen på Frønningen er oppført på UNESCOs verdensarvliste.
— Dette er en fantastisk plass å bo på, sier godseier Vilhelm Rumohr.
For Rumohr begynner året i april med våren, snøsmelting, groe og etter hvert lysere tider. Deretter kommer de lange dagene og månedene med god temperatur. I september og oktober er det jakt.
Først fra januar til mars begynner det å bli kaldt og litt stusslig. Da er det tid for vedlikehold, skiturer, og reiser til varmere strøk.
Les også: Råte og mugg stoppet ikke Ole og Nelly fra å bygge opp huset igjen
Kunstmalerhjem
Kunstner Knut Rumohr (1916-2002) vokste opp på godset. Her hadde han både tjenere og guvernante i sin barndom. Hans kone, og Vilhelms mor, bodde på stedet om sommeren.
I 1998 var kunstneren her for siste gang og malte i atelieret. De siste årene av sitt liv tilbrakte han for det meste i sitt hjem i Henrik Ibsensgate i Oslo.
Maleren elsket alt som hadde med estetikk og farger å gjøre, og samlet på gamle Sognehus. De ble flyttet til Frønningen, og utgjør i dag et lite museumstun på eiendommen. Han sporet også opp gamle porselenskopper som sirlig ble utstilt i skap og på hyller og hadde en finger med i alt når det gjaldt hjemmeinnredning. Han malte vegger, tapetserte, ommøblerte og hang opp bilder etter velkomponerte systemer. — Min far fant sin egen stil fort, sier Vilhelm Rumohr.
Det siste tiåret faren malte ble han mer fargerik enn noen gang før.
— Jeg tror min far følte han hadde begrenset tid igjen de siste 10–12 årene av sitt liv, og at han derfor kanskje valgte å trå til med ekstra sterke farger, for å fortelle det han opplevde og det han så rundt seg i naturen. Til meg sa han aldri noe om bildene sine. Han brukte aldri store ord. Når vi gikk sammen på fjellet var han stillferdig og rolig. Han snakket aldri om sine inntrykk i naturen, og var ikke opptatt av jakt og fiske, slik jeg er, forteller Rumohr.
Les også: Pusset opp gammel kolonial og flyttet inn
Mer jakt og mindre skogdrift
Selv liker dagens eier på Frønningen helst å gå på hjortejakt. Tidlig i jaktsesongen blir det flere turer på kombinert hjort- og elgjakt. Samt rype og tiurjakt. Han får også med seg ørretfiske i tjernene oppe på platået, som det begynner å bli bra med fisk i. I fjorden er det rikelig med krabber, hummer og kreps.
Rundt år 1900 var skogdriften en lukrativ næring på Frønningen. Da var det god tilgang på tømmer, og billig frakt med båt. Fremdeles er dette det største skogsgodset på Vestlandet.
I mange år har tømmerhugsten vært tilnærmet avviklet, da driften var lite lønnsom og det var lite hugstmodent tømmer å finne. Nå er det er jakt og fiske som er hovednæringen. I en periode på 1960— og 1970-tallet var det Knut Rumohrs kunstmalervirksomhet som var mest innbringende på godset. Hans bror, som da driftet eiendommen, hadde så lite overskudd av skogsdriften at det var kunstneren som sørget for midler til vedlikehold av bygningene.Det er en god del eldgammelt spesialtømmer som alfuru/malmfuru på Frønningen, som det er aktuelt å ta ut en del av etter hvert. Dessuten begynner det å bli store skogområder som trenger tynning og etter hvert en del som kan slutthugges. For å løse dette på moderne vis og med akseptabel lønnsomhet, må skogsveinettet oppgraderes. Noe dagens eier er i full gang med.
25 hus på hovedgården
— De første årene var det ikke økonomi til å gjøre mer enn det aller mest nødvendige. Men etter at jeg begynte med jaktutleie har jeg fått muligheten til å gjøre mer.
Et gammelt tømmerhus er fullrestaurert og delvis modernisert. Det brukes i dag av jegere og sommerturister.Det gamle sagbruket fra 1885 har fått nytt tak for noen år siden og det «nye» sagbruket, fra 1972 er ombygget. Noen mindre hus og hytter er også fikset på. På hovedgården er taket reparert og flere hus malt. Hovedhuset var nymalt i fjor.
Det er ca 15 bolighus og flere forskjellige uthus på Frønningen i dag. Noen av husene er utleid til fastboende, andre fungerer som museum, eller som hytter for jegere og sommergjester. Noen hus ligger også veiløst til langs fjorden og er aktuelle for åremålsutleie.
På hovedgården alene er det 25 bygninger. De fleste er i noenlunde bra forfatning.
Les også: Pusset opp for 384 millioner. Bli med inn!
Åpen for mer turisme
Sammen med en kompis, har eieren på Frønningen også en idé om å arrangere jakt for kvinnelige jaktlag, kanskje i kombinasjon med jaktkurs. Stedet egner seg dessuten godt til kursvirksomhet.
— Frønningen kan være et sted der kunstnere kommer for å rekreere og arbeide i fred og ro, til alle årets tider.
Med kunstnere tenker han bredt; forfattere, fotografer, malere, grafikere, skulptører osv. Samt andre som søker fred og ro. Godseieren har også jobbet i mange år med planer om et eget kraftverk. Ifølge Rumohr skal inngrepene i natur og kulturlandskap bli minimale.
Inntektene fra kraftverket vil kunne gi midler som kan brukes på videreutvikling av turisme, natur, kulturmiljø og satsing på kunstformidling. Samtidig som han ønsker å bygge opp et investeringsfond for bygda. Dersom myndigheter og netteiere er positive, vil dette prosjektet la seg realisere, mener han.
Frønningen & Rumohr
Helt tilbake til 1600-tallet da Frønningen ble et storgods med ca. 60.000 dekar skog og fjell, har beboere og besøkende ankommet sjøveien.
I sommerhalvåret går det fire fergeturer daglig mellom Kaupanger og Gudvangen. Omtrent midtveis på fergestrekket kan man stige av på Frønningen. Helst bør de besøkende gi beskjed mer enn 3 timer på forhånd.
På slutten av 1950-tallet var det rundt 50 fastboende på stedet. Nå er det ca. 12 fastboende igjen.Stedets herskapelige hovedhus ble oppført i år 1900, i en blanding av nyklassisisme og i jugendstil. Boligen inneholder to etasjer og rommer over 600 kvadratmeter.
Det første godseierhuset ble oppført her ca. 1740. Boligen ble imidlertid revet og bygget opp igjen rundt år 1900, i Lærdal.
I Rumohrslekten har det vært godseiere i 300 år på Frønningen.
Denne sommeren viser Sogn Kunstsenter i Lærdal en av de største kunstutstillingene av Knut Rumohrs verker som er blitt vist her i landet. Fra oktober blir utstillingen flyttet til Førde.
Knut Rumohr er kjent som en av nestorene innen norsk grafisk kunst, mest kjent for sine abstrakte malerier med utgangspunkt i naturinntrykk.