Sørlandets største forekomst av plommetrær finnes på Hornnes, med vel 2000 trær fordelt på 25 mål. Foto: Lars Hollerud
Arnar (t.v.) og Sigbjørn Kjetså drev i mange år storstilt jordbærproduksjon. For få år siden gikk de over til plommetrær, med noen morelltrær på si. Foto: Lars Hollerud
Om plommehøsten er klein, er anlegget i Hornnes i alle fall vakkert. Trine Uleberg, samboeren til Arnar Kjetså, har ansvar for plenklippingen. Foto: Lars Hollerud
Sjelden vare: Eksempler på de ytterst få plommene som kan høstes på Hornnes i år. Foto: Lars Hollerud

— Vi klarer oss. Vi har jo pensjonen, sier den eldste, vel vitende om at kuldegradene som la seg over Hornnes fire netter i april/mai også tok knekken på minst 150.000 kroner i salgsinntekter.

— Trolig enda mer, sier fylkesgartner Halvdan Jakobsen i Vest-Agder, og viser til at brødrene Kjetså driver suverent størst på Sørlandet, hva antall plommetrær angår.

Da Fædrelandsvennen besøkte de erfarne fruktdyrkerne på Hornnes, måtte de lete langt og lenge for å finne plommetrær uten bare løv.

— Vi får vel dekket eget plommebehov, knapt nok mer, antar brødrene, som i årevis har forsynt sørlendinger og turister med jordbær.

Den produksjonen tok slutt for fem-seks år siden.

25 mål

Men de pensjonerte fruktdyrkerne aktet ikke å sette seg nedpå.

— Det er jo artig å holde på med noe. Derfor plantet vi ut noen morelltrær over fem mål og etter hvert vel 2000 plommetrær over 25 mål. Planen var at plommeproduksjonen skulle svare seg i år. Nå slipper vi i alle fall jobben med innhøsting, konstaterer brødrene, som velger å se galgenhumoristisk på situasjonen.

— Hvordan har morellhøsten vært?

— Like klein. Heller ikke morelltrærne klarte fire frostnetter med ned til seks minusgrader etter at blomstringen var i gang.

Gikk glipp av 15 tonn

Arnar (t.v.) og Sigbjørn Kjetså drev i mange år storstilt jordbærproduksjon. For få år siden gikk de over til plommetrær, med noen morelltrær på si. Foto: Lars Hollerud

Arnar og Sigbjørn Kjetså regnet med å høste 5-600 kilo plommer per mål denne høsten.

Det vil si opp mot 15 tonn plommer, av minst fire ulike arter.

— Gir dere opp?

— Langt ifra. Nå beskjærer vi trærne og satser på en fin sesong neste år, samtykker Agnar og Sigbjørn Kjetså.

Fylkesgartner Halvdan Jakobsen sier at frostnettene i vår også rammet andre steder.

— Agder Bær og Grønt får nok ikke mange plommer i år. Også i Kvinesdal, der slik frukt dyrkes i større skala, har frost ødelagt. Effekten med minst én natt med minst to minusgrader etter at blomstring er i gang, er den samme for morelltrær som plommetrær. Altså ødeleggende, sier Jakobsen.

Han legger til at morell- og plommedyrkere i noe mildere landskap har god sesong i år. Problemet er at ingen i dette lokale landskapet dyrker store mengder plommer.

— Men saftige moreller er på markedet. Disse kommer fortrinnsvis fra anlegg under tak, eksempelvis i Harkmark, Lindesnes og Høgetveit i Evje.

Fylkesgartneren berømmer innsatsen til brødrene på Hornnes, og sier at landsdelen gjerne skulle hatt flere av deres kaliber.

— Og gjerne noen som er 50 år yngre. Og aller helst noen som er villige til å prøve plommedyrking under plasttak. Det finnes midler som kan hjelpe dem i gang.