Grunneiernes frittstående organisasjon lovet tirsdag 5000 kroner til de første fem som skyter en mårhund. Skuddpremien ble utlovet etter observasjoner av dyret, som er uønsket i norsk fauna. Holm anbefaler en annen strategi for å få bukt med skadedyret.

— Å skyte en enkelt mårhund hjelper svært lite. Hvis det er mistanke om flere dyr er det viktig at et av dem blir fanget, sterilisert og GPS-merket, og deretter sluppet ut i området dette ble fanget i, sier Holm.

Sosialt dyr

Grunnen til dette er at mårhunden er et sosialt dyr.

— Det markerte dyret vil da finne andre mårhunder, og ved å spore det kan mange mårhunder bli avlivet samtidig. De er veldig sky, og er vanskelige å spore opp i skogen uten at man vet hvor de er. Jeg har selv vært ute og lett etter mårhund, og det er som å finne nåla i høystakken, sier nestlederen.

Tor Punsvik, viltforvalter hos fylkesmannen i Vest-Agder, kjenner til fangstmetoden.

— Fanging og merking av mårhund er en strategi som brukes i blant annet Sverige, men der er det også et spredningsområde for dette dyret. I Vest-Agder er det ikke dokumentert at det finnes mårhund, det er kun gjort troverdige observasjoner, så større tiltak er foreløpig ikke nødvendig, sier Punsvik.

Observasjoner

Mårhunden er blitt observert i Lindesnes, Eiken og Åseral, men er altså ikke blitt dokumentert. Dyret er et rovpattedyr som opprinnelig hører hjemme i Asia, og den kan være bærer av skabb, rabies og dvergbendelorm. Som fremmed art er den uønsket i Norge.

— Dvergbendelormen er skummel. Hvis en mårhund urinerer på bær i naturen, og bærene deretter spises av mennesker, kan bendelormen smitte over. En må koke bærene for å unngå smitten, sier leder av grunneiernes frittstående organisasjon, Gunnuf Manflå.

På Miljøvernforbundets hjemmesider opplyses det om at mårhunden kan gjøre betydelig skade, blant annet på bakkehekkende vadefugler.

— Jeg er fullstendig klar over skaden som mårhunder kan påføre lokale økosystemer, men det er dumt å skyte dem med en gang de blir sett. Ti andre dyr kan være i skogen selv om én blir skutt. Strategien med GPS-merking har hatt stor suksess i Sverige, hvor de har avlivet 3- 500 mårhunder de siste årene, sier Holm.

Vurderte GPS

Viltforvalter Punsvik opplyser om at de vurderte å prøve ut GPS-merking.

— Vi vurderte det, men hvis det er grunn til å tro at det ikke er flere enn én enkelt mårhund er det ikke behov for det. Skulle noe slikt gjennomføres ville det vært Statens Naturoppsyn som skulle ha tatt seg av det, sier han.

Han er mer opptatt av å opplyse befolkningen om faren ved mårhund.

— Vi hadde et tilfelle i Åseral i 2011 hvor det ble avdekket fire mårhunder på en gård. En god del folk visste om det, men rapporterte det ikke fordi de ikke visste hvor skadelige de var, sier Punsvik.

Nestleder Holm er klar på at han ønsker å få all mårhund bort fra norsk fauna.

— Jeg forstår grunneiernes bekymring, og de har grunn til å være bekymret, men det blir feil å bare skyte dem, sier han.