TILSKUER: Stensland var fast tilskuer på sidelinjen da damelaget til Lyngdal spilte kamp. Legg merke til bekledningen. Foto: Privat

— Jeg kan ikke huske at hun sa ville hun ville bli landslagsspiller i barneårene, men hun levde og åndet for fotballen. Etter hvert satte hun seg et mål om å nå så langt kun bare kunne, sier pappa John Steinsland.

Han kaller seg selv for "fotballidiot", og har i glansdagene spilt på nivå tre for både Vidar og Sola. Siden fostret han opp fire jenter som alle har spilt fotball i Lyngdal – og vært innom kretslaget.

- Fotball var alt for henne

— Men det var uten tvil Ingvild som hadde den største driven av oss. Hun hadde alltid med seg en ball fra hun var bitteliten, og spilte med guttene så tidlig hun kunne. Fotball var alt for henne. Så langt dro ikke vi andre det. Vi var nok mer opptatt av venninner, sier Kristin Fredriksen (41), som er nest eldst i jenteflokken på fire.

EGENTRENING: Her spiller Ingvild Stensland (foran) og fotball sammen med storesøster Vibeke i hagen hjemme i Lyngdal. Foto: Privat

Pappa John tok henne tidlig med på Lyngdal stadion, og der var det bare å gi henne en ball, og knipse en femmer til henne til noe smågodt.— Og så var det fred å få.

Og selv sløydtimene benyttet hun til å forberede fotballkarrieren sin.

— Hun laget five-a-side-mål som hun malte hvite med norske flagg på. De er falmet nå, og målet er i ferd med å ramle fra hverandre, men det blir ikke tatt bort fra husveggen før karrieren hennes er slutt, sier John.

- En av oss gutter

På skolen utmerket Ingvild seg også som ei fotballjente, og hun spilte på Lyngdals guttelag helt til hun var 16 år.— Ingvild var ei veldig guttejente som alltid spilte fotball i friminuttene. Ja, hun var som en av oss guttene. Hun var så flink at ingen av oss så det som et nederlag å spille på lag med henne, hun var en av de aller beste, sier klasse- og lagkamerat Jan Ove Ånensen.

SAMMEN MED GUTTENE: Stensland (bakerst, helt til venstre) spilte for forskjellige guttelag i sine yngre dager som Lyngdal-spiller. Foto: Privat

Senere gikk hun til Donns damelag, så videre til Athene Moss og deretter ble hun proff, først i Göteborg, deretter i Lyon og så tilbake i Göteborg igjen. I 2008 ble hun landslagskaptein etter Ane Stangeland Horpestad. Men suksessen har aldri gått til hodet på henne.— Ingvild har alltid sagt at folk må ta meg som jeg er, og slik har hun alltid vært. Ingvild er fortsatt Ingvild slik vi kjenner henne, sier pappa John.

Store sykdoms- og skadeproblemer

MASKOT: Stensland var med som maskot for Lyngdal IL under Dana Cup i 1989. Foto: Privat

Siden 2012 har hun spilt for Stabæk – men ikke uten store skadeproblemer.— Prolpas, hjerteforstyrrelser og virus på nervesystemet har avløst hverandre de siste to-tre årene. Men hun har kjempet seg gjennom det. Vi er utrolig stolte av henne, sier John.

Søndag er han, kona Inger Marie samt døtrene Kristin, Hanne og muligens Vibeke på plass på Friends Arena når Norge spiller EM-finale mot Tyskland foran 50.000 tilskuere.

— Ingenting ville vært mer gledelig enn om vi slår Tyskland for andre gang i EM. Det ville vært helt topp om Ingvild hadde kronet karrieren med gull, sier den stolte pappaen, John Stensland.