Endelig kamp igjen. Herregud for en seigpining de siste par tre ukene har vært.

Noe verre enn å vente en hel vinter på årets første seriekamp, for deretter å måtte vente ytterligere 20 dager på den neste, det kan jeg vanskelig tenke meg. Vel, når jeg tenker meg om så gikk det både én og to årstider fra min seksuelle debut til neste åpenbaring. Jeg hadde omtrent samme følelsen da. Den gang åpnet jeg ikke med hjemmeseier, for å si det forsiktig, og trolig var den påfølgende mangelen på scoringer et resultat av høyst forståelig skepsis der ute i markedet.

Mer om det en annen gang.

Kanskje.

Når disse ord skrives er det mindre enn et døgn igjen til vi har innkassert årets andre trepoenger. Jeg er overbevist, og for sikkerhets skyld har jeg satt en hundrings på Tromsø-seier.

Jeg vinner aldri på oddsen.

Skråsikker skal man imidlertid aldri være i dette gamet, Molde har tapt to på rad, og ettersom jeg er en lett aldrende mann med tarvelig hukommelse, samt evneveik hva gjelder å tolke fremtiden ved å lese statistikk, støtter jeg meg gjerne på ekspertisen. I dette tilfellet en ekte ekspert, en som faktisk er lønnet som ekspert, og som vet mer om Tromsø og Start enn noen andre jeg kjenner.

Men først en kort presentasjon:

Han kostet 4 millioner kroner, fikk over 3 millioner i årslønn, var skadet i to hele sesonger, bidro til to nedrykk, og scoret ikke mer enn 34 mål i løpet av fem sesonger.

I perioder var han like nyttig for IK Start, som en snøskuffe på Kanariøyene.

En overbetalt nordlending, det var det han var.

Eller en alternativ presentasjon:

På tross av store skadeproblemer ble han på rekordtid en klubblegende i IK Start, en strålende spiss, en resurs og hedersmann, både på og utenfor banen:

Ole Martin Årst.

TV2s nye wonderboy. Og her er hans tips.

Øivind Holthe skriver "Holthe på hælen".

— Jeg har tro på målshow på Sør Arena. Kampen ender 4-4 og jeg kan juble åtte ganger!(stryk ekspert-tituleringen tidligere i saken)

- Og hvis du legger vekk fornuften, hva ønsker hjertet til Årst?

— Du, det klarer jeg ikke svare på. Og det er helt sant. Hadde det vært det ene eller andre laget, så skulle jeg gjerne innrømmet det, men her er jeg delt på midten mellom to byer og to lag som begge står hjertet mitt veldig nær, sier den pensjonerte nordlendingen.

En feiging, med andre ord.

Fra hemmelig kilder i Start får jeg imidlertid opplyst at Årst har sagt noe helt annet bak lukkede dører. Han håper på Start-seier.

Og ettersom han fremstår som et litt uvillig intervjuobjekt, er det på sin plass å dra fram en historie som hittil ikke har vært innom dagslyset.

Vi lister oss selvsagt fram:

- Er det riktig at du midt på natten brøt deg inn på Sør Arena, i fylla, med to kompiser, og syklet rundt på gressmatta i bare boksershortsen?

(Denne linjen er en beskrivelse av tre sekunders stillhet)

— Ålreit, ettersom jeg har lagt opp nå og Kai Eriksen har tilgitt meg, er det vel på tide å svare bekreftende på det spørsmålet: Ja, historien er sann, og den inneholder faktisk litt mer...

- Fortell, er du snill.

Det uheldige var at vi glemte igjen håndklærne der inne, så da gutta skulle ha spillermøte før kampstart stinket det alkohol i rommet

— Dette var i skadeperioden min, og det verste var at Start hadde kamp dagen etterpå. Ikke bare var det sykkelspor på gressbanen, dette var før kunstgresset kom, vi hadde dessuten sneket oss inn på sosialrommet. Der sølte vi selvfølgelig litt øl, men som de ansvarsfulle gutta vi var, tørket vi opp med noen håndklær. Det uheldige var at vi glemte igjen håndklærne der inne, så da gutta skulle ha spillermøte før kampstart stinket det alkohol i rommet. Jeg var jo ikke tilstede for å kunne innrømme blemmen, så noen andre spillere ble først mistenkeliggjort.

- Noe mer du vil innrømme når du først er i gang?

— Du, vi hadde det veldig gøy. Tre gode kompiser i boxershorts på Sør Arena mitt på natten. Vi spilte dessuten én-mot-én-fotball på gresset, med en stor medisinball, og byttet på å være dommer…

- Forsøkte du å snike deg unna en innrømmelse?

— Når du bryter deg inn med et personlig nøkkelkort er du en elendig forbryter. Det heter elektroniske spor, men det tenkte jeg selvsagt ikke på i kampens hete.

- Det er i grunn ganske mange sykkelhistorier om deg på Sørlandet?

Da vi endelig kom oss inn til Arendal var kampen over

— Ja, jeg burde nektes tilgang på sykkel i skadeperioder. En gang fløy jeg rett ut i Stampe 3 i et forsøk på å slå banerekorden i Baneheia. Jeg syklet med Myggen. En annen gang skulle Jesper, Geir Ludvig og undertegnede – vi var alle skadet – imponere med å sykle til Arendal for å se gutta spille mot Trauma i cupen. Vi startet seks timer før kampstart, slik at vi skulle være fremme i god tid. Det gikk utrolig dårlig, i et forferdelig vær, og vi rotet oss vekk. Da vi endelig kom oss inn til Arendal var kampen over, og vi måtte ringe bussen og be gutta plukke oss opp. Vi satt i veikanten som tre søkkvåte, utsulta kattunger. Dæven, da fikk vi kjeft. Klubben mente dette var mye nærmere idioti enn restitusjon.

- Omtrent like smart som å kjøpe verdens minste bikkje. Sorry at jeg spør, men jeg må nesten få en oppdatering på hunden!

— Hund? Jeg er faktisk ennå ikke sikker på at det er en hund vi har kjøpt! Enkelte hevder det er katta i sekken, og når det gjelder kilopris så kan jeg love deg at den er skyhøy. Skulderoperasjonen kostet 15.000 kroner og den siste tannlegeregninga var på over 3000. - Dere har altså prestert å kjøpe en knøttliten dverghund, som på toppen av det hele er født som dverg. Altså en kortvokst dverghund - en dverg-dverg?

— Ja, men det var jo ikke helt etter planen at det skulle bli slik. Nå er den to år og fullvoksen, og på forrige veiing var den 960 gram.

- ?

— Ja, den er mindre en tøflene mine. Dyrlegene er ganske forbløffet, men vi er jo et nydelig skue når vi går tur, skjønner du.

- Gamle herr Årst, vi kunne sikkert snakket sammen i evigheter, men internettet har dessverre ikke plass til mer. Neste gang må vi snakke om da båten din sank i Fidjekilen!

— Det er en avtale. Forsikringsselskapet var snille med meg, da.

- Helt til slutt, her er fem kjappe spørsmål, og skyt fra hofta, er du snill:

- Hvem i Start hadde du ringt hvis nachspielet gikk tom for både drikke og humør?

— For et par år siden: Bernt Hulsker. Idag: Magne Kristiansen, på grunn av størrelsen på barskapet.

- Hvem i Start bør Det Norsk Forsvar avskrive dersom det bryter ut krig?

— Solomon Owello.

- Hvem i Start Start bør man holde seg langt unna etter en tapt kamp?

— Kai Eriksen, han blir ikke invitert på taco av meg etter et tap.

- Hvem i Start hadde ikke taklet ett års utlån til Tromsø?

— Jesper Mathiesen! Det er langt mellom svabergene der oppe.

- Hvem i Start har et ukjent talent som fortjener oppmerksomhet?

— Rolf Daniel er en råtass å synge! Spesielt om han har et bord å stå på...