BIRKENES: Den spreke 97-åringen på Birkeland har vevd filleryer siden hun var en jentunge. Gulvteppene hennes er overalt, men mest hos familie og venner.
— Jeg har ikke solgt så mange, men kanskje noen, sier Anna Svendsen.
Hun har mange å veve filleryer til. Ti barn har hun - pluss en haug med barnebarn.
— Av og til prøver jeg å telle barnebarna, men akkurat nå kan jeg ikke huske hvor mange det er. Jeg har oldebarn og er tippoldemor, forteller Anna Svendsen og titter litt i avisen.
— Jeg leser aviser hver dag. En må jo følge med, sier hun.
Klipper opp klær
— Men det var vevingen vi skulle snakke om?
— Det er da ikke så mye å snakke om, svarer 97-åringen, men så tar hun Fædrelandsvennen med til vevstua på loftet.
Her bugner det av nøster med oppklippede bukser, bluser og dynetrekk. På en stol har hun allerede en bunke med ferdige filleryer og et nytt teppe er på gang i veven.
— Jeg fikk en vev av bestemoren min, men denne kjøpte jeg da mannen min døde for 30 år siden. Jeg måtte jo ha noe gjøre da jeg ble alene, forteller Anna.
Se video ved å klikke på bildet til venstre!
Søsteren vever også
Hun bruker nesten all slags tøy til filleryene, men strikk nytter ikke.
— Tøyet må være vasket en del ganger slik at det ikke krymper eller farger, sier Anna, som ikke gjør noe av å klippe opp flotte fargerike moteplagg.
— Nei, jeg bryr meg ikke om mote. Jeg klipper filler av dem, lager gulvtepper og således går på moten etterpå, sier Anna Svendsen og koster på seg en liten latter.
Det er søsteren Margot Elvira som har hjulpet til med renningen og sette opp veven. Hun er 15 år yngre. Også hun er en ivrig filleryevever.
— Ja, vi vever begge to, slår Anna fast og undrer seg litt over at ikke det er flere som vever filleryer i dag.
Kokke i mange år
Anna Svendsen jobbet som kokke på folkehøyskolen på Birkeland til hun var 70 år. Tidligere har hun vært på Vestlandet og Østlandet og jobbet med forskjellige ting, deriblant husarbeid.
— Og så var jeg noen år på Avholdskafeen i Kristiansand, sier Anna og gir tegn til at hun synes vi har snakket nok.
— Jeg vil ikke at noen skal tro jeg "kyter", sier 97-åringen.