ÅSERAL: — Kommunen står overfor en stor utbygging som vil få konsekvenser. Det er om å gjøre at skadevirkningene blir så lave som mulig både for bønder, grunneiere og turgåere, sier sekretær i Åseral Landbruksråd, Ole Tom Haddeland.
Åseral Landbruksråd representerer Åseral Skogeigarlag, Åseral Bondelag, Åseral Sau og Geit, Åseral Fiskeadministrasjon, Bortelid utmarkslag, Ljosland Utmarkslag, Åseral Beite og Sankelag, og Strennan Utmarkslag.
Det er flere forhold som har fått landbruksrådet til å slå alarm overfor Norges Vassdrags- og Energidirektorat som nå skal vurdere utbyggingssøknaden fra Agder Energi.
Store utfordringer
På Ljosland skal demningen som holder Langevatn på plass heves med ti meter.
— Det betyr at innsjøen vil strekke seg langt ut over dagens bredder. Det vil gi store utfordringer for både husdyr, fastboende og turgåere. Demningen betyr store omveier for de som ferdes her, sier Haddeland.
Organisasjonene påpeker videre at det er planlagt flere småkraftverk i området, men at produksjonspotensialet blir borte når Langevatnet blir hevet.
— Sammenlignet med hevingen av vannet vil miljøulempene med småkraftverkene være betydelig mindre, sier Haddeland.
I tillegg mener de at den fremtidige hytteutbyggingen i området får en verdiforringelse med en slik utvidelse av Langevatn.
Sikkerhetsrisiko
Agder Energi skal lage en ny tunnel i tillegg til dagens tunnel mellom Langevatn og Nåvatn ved Eikerapen. Det igjen betyr at vannstanden i de to vannene vil gå mye mer opp og ned enn i dag. Det mener landbruksrådet vil gi en betydelig sikkerhetsrisiko når innsjøene er islagte og vannstanden varierer slik.
— Vi mener det er helt nødvendig å bygge en ny gangbro over Nåvatn både på grunn av sikkerheten og for å erstatte gangveier som blir borte, sier Haddeland.
Også nedover mot den tredje innsjøen i området, Ørevatn, og videre nedover Mandalselva frykter de konsekvensene.
— Med en vannstand som vil variere mye mer enn i dag kan jorder bli oversvømt i større grad. Det kan igjen gi negative konsekvenser for landbruket, sier Haddeland.
Fra før har flere grunneiere nedover Mandalselva etterlyst konsekvensutredningen for hva en ny vannføring vil få å si for landbruket.
— Også vi undrer oss over at det ikke er laget, sier Haddeland.
Han understreker at Åseral Landbruksråd ikke er negativ til den forestående kraftutbyggingen som sådan.
— Men vi mener direktoratet og Agder Energi må jobbe for å få redusere skadevirkningene maksimalt. Det er mye mer verdifullt enn eventuelle pengeerstatninger.
Kommenterer ikke
Kommunikasjonsdirektør i Agder Energi, Christian Altmann, sier at de ikke vil kommentere denne eller andre høringsuttalelser nå.
— Vi vil gi vårt syn overfor direktoratet som deretter blir offentlig, sier han.
Utbyggingen Agder Energi skal foreta i Åseral kommer til å koste rundt én milliard kroner. Utbyggingen vil gi strøm nok til 8000 husstander.
— Vi håper å få tillatelsene vi trenger fra Norges Vassdrags- og Energidirektorat i løpet av vinteren, og starte byggingen i løpet av 2014. Uansett må utbyggingen være ferdig innen 2020 som er tidsfristen staten har gitt for at det skal være mer lønnsomt å bygge ut kraftverk, sier kommunikasjonsdirektør i Agder Energi, Christian Altmann.
Utbyggingen i Åseral handler om flere ting. Langevatn ved Ljosland skal få en ti meter høyere demning enn i dag. Det skal også bygges en ny 13 kilometer lang tunnel herfra og ned til Nåvatn over Skjerka kraftstasjon.
Her skal Nåvatn og Skjerkevatn slås sammen til et vann, og tre demninger skal bli til to.
Dessuten kommer et nytt aggregat i tillegg til den gamle.