— Omtrent hele slekta mi har bodd i dette huset, ler Eva Cecilie Hoven og viser oss rundt i hjemmet, som tidligere var en horisontaldelt enebolig, på Gimlevang i Kristiansand.
Vi har satt oss ut i hagen og nyter den vakre sommersola. Huset ligger innerst i en skjermet hage, omgitt av høye hekker og blomstrende trær, som snart skal bære frukter. Den gamle hagen, av den typen det tar årevis å bygge opp, gjør hjemmet til et enda bedre sted å trives i.
— Vi bruker hagen mye på denne årstiden, men jeg ser at hekken har fått litt hard medfart i vinter. Det var visstnok en veldig flink hagearkitekt som tegnet hagen i sin tid, og da avløste den ene blomstringen den andre gjennom hele sommeren, men det er ikke akkurat sånn nå lenger, smiler hun.
Et ekte familiehjem
Det gjelder å holde tungen rett i munnen når Eva forteller om husets historie. For først bygget mormoren og morfaren huset rundt 1950, og deres barn vokste opp her, deriblant Evas mor. Eva selv bodde i leiligheten i andre etasje, sammen med sine foreldre, det første leveåret hennes. Og senere har både tanter, onkler og søsken bodd i andre etasje, mens besteforeldrene hele tiden har bodd nederst. Evas bestemor, som etter hvert ble enke, bodde her helt til 2004, da var hun nesten 90 år gammel.
— Mannen min og jeg flyttet inn i leiligheten i øverste etasje i 2001, og bodde i samme hus med bestemor i mange år, forklarer hun.
Men i 2004 flyttet bestemoren i leilighet i byen, og Eva og mannen, Ståle Hoven, og de to sønnene Ferdinand (9) og Nicolay (15) overtok hele huset.
— Det var veldig koselig da guttenes oldemor bodde her, men samtidig synes vi jo det er fantastisk at hele huset er vårt nå, sier bildekunstneren.
Kunst i hjerte og på veggen
Kunsten er viet stor oppmerksomhet i de fleste rom. Evas egne bilder henger flere steder, men hun har også verk av kunstnerkollegaer, for mangfoldet er viktig.
— Det er jo så mye flott, ikke bare bilder, men jeg har også en del keramikkunst. Jeg er ikke så opptatt av ny og dyr design, men jeg tror vi mennesker blir påvirket i en god retning når vi omgir oss med det som er estetisk vakkert, forklarer hun.
Dermed ligger det mer bak den smakfulle innredningen, enn det øyet ser.
— Hvis man kjøper for mye nytt, mister man reisen til et menneske. Det er jo heller ikke så hyggelig når for mange hjem blir for like. Samtidig er estetikk viktig. En god atmosfære gjør noe med oss, og åpner for gode samtaler, tror jeg.
Livets reise
Å vandre rundt i hjemmet til Eva og familien er som en skattjakt blant vakre ting og god historie. Her er en baderomsinnredning, med trendy marmorvasker, kjøpt i USA, lenger før marmoren kom inn i motebildet igjen. En vakker lampe, med florlette keramikksommerfugler, laget av en kunstnervenninne. En utelampe av fiskegarn. Og en amerikatrunk som har vært på reise over Atlanteren mer enn én gang.
— Ja, vi har selv dratt den med oss to ganger, ler Eva.
Mange år i utlandet
Siste gang var for kort tid siden. Familien har nettopp lagt bak seg et to år langt opphold i Houston i Texas, hvor Evas sivilingeniør -mann jobbet. Men det er langt fra første gang Eva har bodd utenlands. Fram til hun var ti år bodde hun, til sammen, fire år i Afrika. Faren hennes jobbet med utviklingsarbeid og hadde arbeidssted flere steder i verden. Eva har også bodd i både Sverige og England, og forteller at årene med mye reising har gjort noe med henne.
— Jeg er jo vant til å flytte mye rundt, så derfor er jeg nok ikke så veldig stedsbundet. Og jeg trives med å være litt på reisefot, forklarer Eva, som ikke utelukker at familien flytter utenlands i nye perioder.
Og kanskje blir det USA igjen, hvor Eva tok sin kunstutdannelse.
— Jeg gikk på Glassell School of Art, en fantastisk skole med et eget museum knyttet opp mot dem. Jeg har alltid likt å male, men etter årene i USA føler jeg virkelig at jeg har funnet min uttrykksform, sier Eva.
Hennes kunstform omtales gjerne som Neo-ekspresjonismen.
Uttrykker meninger gjennom kunst
— Det er en politisk rettet kunstform, og bildene blir min måte å uttrykke mine meninger om kynisme og urettferdighet på, forklarer hun.
Bildet hennes med teksten "money, money, money" er en liten protest mot det enorme overforbruket i mange samfunnslag, og bildet hvor det står "Facebooks vs. frendship" er ment som et aldri så lite spark i baken til de mange påtatt lykkelige statusoppdateringene.
Venner er viktig
Når ikke Eva jobber med bildene sine, er både hun og resten av familien glade i å invitere nære venner på besøk. Enten til god mat rundt spisebordet eller ute i hagen.
— Jeg elsker å eksperimentere på kjøkkenet, og også her har jeg nok blitt påvirket av alle årene i utlandet. Det finnes jo så mye vakker kunst og nydelig mat rundt om i verden, så det er jo ikke rart at jeg trives med å oppleve nye steder, avslutter Eva.