KRISTIANSAND : — En fallitterklæring fra Kristiansand kommune, mener Bjørg Bjørsvik, leder for sykehjemsaksjonen. En optimal, best mulig bemanning i omsorgstjenesten ville kreve 137 millioner kroner og 446 årsverk mer allerede i 2003. Det er kommunens egne utregninger på hvor godt de gamle kunne fått det. Men det er bare i fantasiens verden. - Det er klart det er en utopi. Det er urealistisk. Ikke bare mangler vi penger, men også folk, konstaterer helse- og sosialdirektør Lars Dahlen i Kristiansand kommune. Det betyr i praksis at pressgruppenes krav om full sykehjemsbemanning er og forblir en drøm. Bakgrunnen er nye og til dels sjokkerende opplysninger i kommunens ferske handlingsplan for omsorgstjenester. Planen skal behandles av bystyret i høst. Kommunen har tallfestet hvor mye det vil kreve å få til en best mulig bemanning i omsorgstjenesten for eldre og funksjonshemmede, både på sykehjem og i hjemmetjenesten.Pressgruppene, som Bjørsviks Aksjon bedre sykehjem, krever én sykepleier per beboer eller klient (pleiefaktor 1). I dag er pleiefaktoren i snitt rundt 0,7. Faktor 1 vil gi mer tid til god pleie av de eldre, spesielt på det sosiale nivået. Det er ifølge Lars Dahlen satt av «bare» 43 millioner kroner til pleiebemanning i 2003. Men optimal bemanning ville altså kostet hele 137 millioner kroner mer neste år. Det betyr en firedobling av budsjettet for å fylle gapet mellom dagens virkelighet og drømmen. Innen 2010 måtte det ha kommet en økning på til sammen 160 millioner kroner til formålet. Kommunen regner at 978 årsverk i dag er knyttet direkte til pleie. Oppjustering til optimal bemanning ville kreve en økning på 446 årsverk i 2003. Det betyr 45 prosent mer arbeidskraft enn i dag. HS-direktør Dahlen nekter for at opplysningene i planen er en fallitterklæring. - Ikke på noen som helst måte. Det viktigste er at det er synliggjort hva vi burde gjort dersom vi hadde ressurser. Vi har et bedre grunnlag for å prioritere. Men vi klarer ikke å løse alle problemer overalt og alltid. Men lederen for sykehjemsaksjonen mener altså kommunens innrømmelser er en fallitterklæring. - Spørsmålet er om de bryter helse- og sosialloven, sier Bjørsvik. Hun mener kommunepolitikerne må ha en mye større bevissthet på hva som er det viktigste å bevilge mer penger til. - Først tar vi vare på syke og barn. Så kjøper vi kunst på veggene hvis vi har råd. Hvis vi ikke har råd, klarer vi oss uten kunsten, illustrerer Bjørg Bjørsvik. - Vi har en kjempeutfordring, innrømmer Geir Røysland, leder av helse- og sosialstyret i Kristiansand. Han er enig i at «idealsituasjonen» er utopisk. - Dette er ikke en fallitterklæring, men det er viktig å gi til uttrykk at det blir veldig vanskelig å gi optimal bemanning. Men den skal være god nok. - Vi må prøve å ikke gi for store forhåpninger som aldri kan realiseres. Det er differansen mellom forhåpninger og realisme som skaper politikerforakt, sier Røysland. inge.dalen@fedrelandsvennen.no