— Det har alltid vært en drøm for meg å bo i skjærgården, og dette er definitivt det beste alternativet, sier Geir Andersen.
Han er stasjonert vedGrønningen fyr for en uke etter en forespørsel fra kystlaget. Det er første gangen han prøver seg som fyrvert, og forteller at han så på tilbudet som en unik mulighet til å oppleve livet som fyrvokter. Jobben går ut på å være en blanding av hotellmester og vaktmester.
— Som eneste ansatte er det jeg som må gjøre alt fra å ønske gjestene velkommen til å tømme søppel og hente vann.
Andersen har hatt opptil 20 overnattingsgjester og 30 besøkende de siste dagene.
— Rekorden ble slått i år med 50 besøkende på en natt. Da måtte vi lage plass på loftet på naustet, forteller han.
Andersen har akkurat sagt adjø til tre danske familier som har besøkt fyret for sjette året på rad. Nå ankommer Bibi Ringereide fra Kristiansand og moren Hinka Wold fra Grimstad opp trappa med hendene fulle av bagasje, klare for å sjekke inn.
— Jøss, hvorfor har vi aldri vært her før? Spør Wold, når hun får se utsikten.
Etter dem kommer Henrik Ringereide med mer bagasje. Det kan se ut som de skal være på fyret en uke, men han forsikrer at de bare overnatter til neste dag.
— I dette fine været, og med en så hyggelig fyrvert er det klart at vi må på fyrferie, sier Ringereide, som innrømmer at han kjenner fyrverten fra før.
Hjemsøker ett av rommene
Fyret ble bygd i 1878 og var bemannet fram til 1980. I 1919 ble det bygd en assistentbolig ved siden av hovedhuset. Fyrvokteren måtte da bli utnevnt, og sammen med familien sin kunne han bo på fyret i 15-20 år av gangen, forteller Andersen.
— De første ungene ble rodd inn til skole på Randøya. En periode var det imidlertid fem voksne og ni barn som bodde på fyret og de fikk undervisning på øya av ei guvernante.
— Hun går igjen i ett av rommene øverst, fortsetter Andersen som ikke har sett eller hørt henne selv, men har blitt fortalt en rekke historier om gjester som har merket noe utenom det vanlige på rommet.
Inspireres av horisonten
Når Andersen ikke er fyrvert jobber han på et arkitektkontor i byen. Han forteller at fyret har preg av funksjonalisme.
— Det er helt klart bygd for å tåle vær og vind. Det kan være veldig værhardt her ute og på det verste slo sjøen over murene og fosset ned trappa, forteller Andersen og viser med håndbevegelser.
Om sommeren er det imidlertid langt mer idyllisk og Andersen beskriver øya som en vakker, gresk øy.
— Jeg blir veldig inspirert av naturen og horisonten her, forteller han.
Han kunne helt klart tenke seg å være fyrvokter året rundt.
— Kanskje ikke i de verste stormene da, legger han fort til.
Legger pensjonistplaner
Noen som gjerne kunne tenke seg å oppleve en storm ute på øya er engelske Siobhan Pope.— Jeg ville foretrukket å bo her på vinteren, sier Pope.
Sammen med Kathy Harris besøker hun venninnen Johann Waters-Sundheim som har flyttet til Norge. Alle er imponert over det majesttiske fyret og øya.
— Det er helt fantastisk her, jeg tror jeg vil flytte hit når jeg pensjonerer meg, sier Harris drømmene.