Illustrasjonen viser hvordan Kristiansand havn kan bli utvidet ved Kongsgårdbukta i fremtiden. Foto: Seaport Group
Illustrasjonen viser hvordan Kristiansand havn kan bli utvidet ved Kongsgårdbukta i fremtiden. Foto: Seaport Group
Illustrasjonen viser hvordan Kristiansand havn kan bli utvidet ved Kongsgårdbukta i fremtiden. Foto: Seaport Group
Illustrasjonen viser hvordan Kristiansand havn kan bli utvidet ved Kongsgårdbukta i fremtiden. Foto: Seaport Group
Illustrasjonen viser hvordan Kristiansand havn kan bli utvidet ved Kongsgårdbukta i fremtiden. Foto: Seaport Group

— Vi må tenke langsiktig. Det er ganske tunge argumenter for at stadig mer trafikk vil gå langs sjø, blant annet ut fra miljøhensyn. Det er irreversibelt hvis vi bygger på land, og det er kjipt om vi må holde igjen arealer i Vestre Havn i sentrum for utvidelse. Det er viktig å passe på å ha gode nok ressurser ved ikke å båndlegge Torsvika og Marvika, uttalte havnestyreleder Jan Oddvar Skisland (Ap) under et seminar for formannskap, byutviklingsstyre og havnestyre onsdag.

De neste 50 årene regner Kristiansand havn med å investere i størrelsesorden tre til fire milliarder kroner for å ta unna fremtidens transportbehov.

Investeringen skal ikke belaste bykassen, men finansieres ved inntekter fra driften. Og utvidelsene vil finne sted ved Kongsgårdbukta, slik bystyret har vedtatt.

Trenger 385 dekar

Arbeidsfellesskapet Kokkersvold AS og Seaport Group har nettopp levert en utredning om havnas fremtidige behov. Konklusjonen er at man må rydde plass:

— Det totale havnearealbehovet blir på rundt 385 dekar. Vi ber dere være varsomme med å plassere boliger i nærheten, fordi det vil komme mye støy, sa Seaport-direktør Kent Busk til politikerne.

I dag disponerer havna 290 dekar i sentrum, mens 80 dekar er opparbeidet i Kongsgårdbukta, med 450 meter kaifront. Kailengden må dobles på sikt, ifølge rapporten.

Slik ser det nye havneavsnittet i Kongsgårdbukta ut i dag. Til venstre ses Marvika, deretter følger Torsvika med Sør Arena sentralt i bildet. Foto: Kristiansand Havn

Silokaia er allerede under fraflytting og byutvikling. Kanalbyen med 700 leiligheter utvikles i løpet av 10-15 år, og havna budsjetterer med inntekter på nærmere 250 millioner kroner.

Kaiområdet foran Caledonien og på Lagmannsholmen vil gradvis bli fraflyttet og tilgjengelig for byutvikling om 15-30 år, med en forventet inntekt på 300 millioner.

I første omgang vil utvidelser ved Kongsgårdbukta skje mot nord, i retning Varoddbroa og Vige. Men her vil arealet begrenses noe av det fremtidige krysset for ny ytre ringvei nord for Kristiansand.

Ikke boliger i Marvika

Dermed mener Kristiansand havn at også Torsvika, utenfor Sør Arena, og Marvika må forbeholdes fremtidig havneutvikling.

— Området fremstår i dag ikke jomfruelig. Uansett skal det i fremtiden bygges ut, spørsmålet er til hvilket formål. Det kan ikke legges støyømfintlige formål inntil havnevirksomheten, påpekte prosjektleder Odd-Leif Berg fra havna.

Selv om Marvika båndlegges, trenger den ikke tas i bruk til havneformål før det er helt nødvendig.

I kommuneplanen er Marvika, som tilhører Kristiansand kommune, avsatt til boliger og kontor. Men med det nye arealbehovet kastes boligene på Topdalsfjorden.

— Selv om Marvika båndlegges, trenger den ikke tas i bruk til havneformål før det er helt nødvendig. Kommunen kan la eiendommen ligge som friområde i lang tid, sier teknisk direktør Ragnar Evensen.

Konsulentene anbefaler samtidig å sprenge ut store deler av fjellet i bakkant av havna, Ringknuten.

— Å sprenge ut fjell og bruke dette som fyllmasser i sjøen er svært kostnadseffektivt, sammenlignet med å bygge ut i sjøen ved hjelp av betongkonstruksjoner og peler, forklarer daglig leder Kjell Kokkersvold fra Kokkersvold AS til Fædrelandsvennen.

Den årlige transporten over Kristiansand havn er på rundt 1,8 millioner tonn, og øker med to-tre prosent per år.

- Vi lever av havna

En analyse gjennomført av Gemba for Kristiansand havn i fjor viser at havna genererer 12.100 jobber i regionen, 31 milliarder kroner i omsetning hos regionale bedrifter, og 1,3 milliarder i skatteinngang - tilsvarende 45 prosent av skatteinngangen i de sju knutepunktkommunene.

Direktør Kent Busk fra Seaport Group forklarte onsdag politikere fra formannskap, havnestyre og byutviklingsstyre om behovet havna har i fremtiden. Ordfører Arvid Grundekjøn til høyre. Foto: Vegard Damsgaard

— Dette er virksomhet vi lever av, da må vi sikre fleksibiliteten. Marvika er nok området vi bygger ut sist, men den bør ligge der som en ressurs, påpekte ordfører Arvid Grundekjøn (H) under seminaret onsdag. Kommunen vil til høsten starte arbeidet med ny kommunedelplan for havneområdene, som kommer til politisk behandling neste sommer.

— Om ett år legger vi fram et forslag det garantert blir mye diskusjon om på Lund og Søm, sa teknisk direktør Ragnar Evensen til politikerne.

Havneutvidelsen skal ikke berøre de rundt 1400 nye boligene som er planlagt på Marviksletta.

— Dette er fremtidsrettet, men byr på noen utfordringer: Det må foretas analyser på lys og støy for å berolige alle oss som bor på Søm-siden, sa Hans Otto Lund (H).