AGDER: En undersøkelse gjennomført for Utdanningsforbundet i oktober i fjor, viser at nær 40 prosent av lærerne i grunnskolen har opplevd press fra skoleledelsen om å drille elevene fram mot nasjonale prøver.
Fædrelandsvennen har spurt fem tilfeldig valgte rektorer i Vennesla, Kristiansand, Søgne og Lillesand hvilken forberedende praksis deres skole har til nasjonale prøver.
Prøvene er for 5. og 8. trinn i lesing, regning og engelsk. 9. trinn har lesing og regning.
— Trener siste uka
— Vi bruker litt tid på å bli kjent med oppgaveformen. Når vi starter opp igjen i august, begynner vi å jobbe med prøvene, sier rektor Olav Aas-Lyngby på Kvarstein skole i Vennesla. - Driller dere elevene?
— Et vanskelig spørsmål. Vi trener godt til prøvene den siste uka. Jeg synes nasjonale prøver er et bra hjelpemiddel til å se hvor vi står, det er viktig for lærerne, men det burde ikke gis fritak, heller tilpassede prøver, sier han.
- Helt tullete
Rektor Espen Lange på Presteheia skole på Gimlekollen i Kristiansand sier lærerne gjør elevene kjent med prøveformen.
— Mitt hovedbudskap til lærerne er at vi ikke skal trene for å bli bedre i nasjonale prøver. Her er det stor variasjon i Kristiansand-skolen. For meg blir det helt tullete, mener Lange.
— Nasjonale prøver er en bit i opplæringen og måler nivået i lesing, regning og engelsk. De tar altfor stor plass, legger han til.
- Vi driller ikke
På Ve skole i Tveit sier rektor Magne Bjørn Sørbø at de etter hvert har begynt å bruke tid på nasjonale prøver, mest som et systemisk verktøy på hvordan barne- og ungdomsskolen ligger an.
— Men vi er veldig lite opptatt av å sammenligne oss med andre. Vi bruker prøvene internt. De er et mål for læringsutbyttet.
- Øver dere mye i forkant.
— Vi driller ikke, men studerer oppgavetypene, sier Sørbø.
- Feil fokus
Rektor Morten Torkelsen på Tangvall skole i Søgne sier ungdomsskolen ikke bruker mye tid på faglig forberedelse til nasjonale prøver, men på metodikken for å forstå hva oppgavene spør etter.
— Å drille elevene er feil fokus. Vi bruker prøvene til å gå inn på hver enkelt elev og se hva de svarte bra og dårlig på. Det kan være nyttig, sier han.
Rektor Tor Hansson sier lærerne på Brentemoen skole i Lillesand bruker en del tid på å gjennomgå oppgaveformen med elevene. Han sier nasjonale prøver gir skolen en indikasjon på hvor de står faglig i kravet til grunnleggende ferdigheter.
- Vil jo gjøre det godt
— Vi driller ikke, og bruker kanskje mest tid på resultatene i etterkant, sier Hansson, som har lest artikkelen i bladet Utdanning.
— Folk øver jo til eksamen også. Vi vil jo gjerne gjøre det godt, og da kan det være lurt å bruke gamle prøver til å tune seg inn mot det man kan forvente å få på oppgaven, sier han.
I bladet Utdanning uttrykker forbundsleder Ragnhild Lied stor bekymring til presset mange lærere svarer at de utsettes for. Hun hører stadig om uheldig bruk av nasjonale prøver.
- NM i skole
— Fokuset blir sterkt inn mot ferdighetene elevene skal testes. Opplæringsmandatet skolen er gitt, blir mindre viktig, sier Ragnhild Lied til Fædrelandsvennen.
Utdanningsforbundet har flere eksempler på kommuner som vedtar at de skal være blant landets fem beste på nasjonale prøver.
— NM i skole fungerer destruktivt, både for lærerne og elevene, sier Lied.
Nasjonale prøver avvikles til høsten i perioden fra 11. september til 1. november.