Bragdøya har minner om både himmel og det motsatte. Foto: Lars Hollerud
Torhild Nesmann Halvorsen (f.v.), Jan Terkelsen og Kari Wigstøl, tre av dem som holder Bragdøya på stell. Foto: Lars Hollerud
Til minne om Nicolay Anikejev, Viktor Belov, Vasilij Popov, Nikolai Tretjakov, Ivan Gorin, Anafasij Merzlov, Grigorij Gertsik, Ivan Gatsenko, Vasilij Kulikov, Pjotr Botsmanov og Leonid Fomin. Foto: Lars Hollerud
Pæretreet på Hjemmejordet er det største denne fotografen har sett. Foto: Lars Hollerud
Robåt hevdes å være oppskrift på lykke. Foto: Lars Hollerud
Torhild Nesmann Halvorsen er los gjennom Den glemte dal. Foto: Lars Hollerud
Avstanden mellom Villaen (nærmest) og Thaulows hus kan bokstavelig talt måles med steinkast. Foto: Lars Hollerud
Også folk med geologiske tilbøyligheter kan ha glede av en spasertur på øya som Kristiansand kommune kjøpte for 45 år siden. Foto: Lars Hollerud
Jan Terkelsen driver med det meste som har med øya å gjøre. Foto: Lars Hollerud
Stol av typen fastmontert. Foto: Lars Hollerud
Kari Wigstøl foran den ene av de restaurerte saltbuene som opprinnelig sto i Grimstad. Foto: Lars Hollerud
Den glemte dalen er ikke glemt lenger. Foto: Lars Hollerud
Robåt hevdes å være oppskrift på lykke. Foto: Lars Hollerud
På Dampskipskaia gikk de i land, både makrelljentene og Thaulows gjester. Foto: Lars Hollerud
Til minne om én polsk og 25 russiske fanger som ble henrettet på Bragdøya under siste verdenskrig. Foto: Lars Hollerud
Denne dagen var det smårollinger fra Skårungen barnehage som boltret seg på øya. Foto: Lars Hollerud

Biologi også, hadde det ikke vært for villsauene, som rydder terrenget så grundig at alt som fantes av villblomster, bortsett fra revebjeller, er borte.

I et stikryss står et skilt som vitner om at veien mellom tilværelsens ytterpunkter kan være kort.

Fra badeplassen, som av forståelige grunner heter Paradisbukta, er det bare hundre meter opp til det fordums kåljordet, der minnesmerker signaliserer et blodig drama for bare 70 år siden.

11 navn er risset inn i sju russiskortodokse kors av stål, reist til minne om hvor de russiske krigsfangene ble skutt av gestapister.

— To av dem ble faktisk funnet i bekken ned mot Paradisbukta, sier Einar Svendsen, mannen som trolig kan mest om russiske krigsfangers skjebne i Kristiansand, og han som hedret dem som ble skutt med verdige kors.

Til minne om Nicolay Anikejev, Viktor Belov, Vasilij Popov, Nikolai Tretjakov, Ivan Gorin, Anafasij Merzlov, Grigorij Gertsik, Ivan Gatsenko, Vasilij Kulikov, Pjotr Botsmanov og Leonid Fomin. Foto: Lars Hollerud

Han sier at totalt 25 russere og én polakk med sikkerhet ble henrettet på Bragdøya.

— Vi vet at ytterligere fem-seks ble skutt på øya. Men disse er aldri funnet, opplyser Svendsen.

Hyggeligere ting

Så til lystigere fakta om den grønne lungen av ei øy, som kommunen kjøpte for 1,8 millioner kroner i 1969 og som Bragdøya Kystlag har forvaltet med skjønnsomme hender siden 1986. Der er Torhild Nesmann Halvorsen blant ildsjelene.

— Det var her de gikk i land, både gjestene til Thaulow og jentene som senere saltet makrell, sier guiden, og setter seg på kaia som fortsatt heter Dampskipsbrygga og som har vært kalt Honnørbrygga.

Med hun som veiviser vandrer vi videre gjennom Den glemte dal, som noen i nyere tid har husket på. I alle fall er sti ryddet og lekeutstyr i solid treverk satt opp.

Langs stien dukker tidvis fjellet fram, med uvanlig sterke spor etter isens herjinger.

Så ser vi øyas bebyggelse.

Avstanden mellom Villaen (nærmest) og Thaulows hus kan bokstavelig talt måles med steinkast. Foto: Lars Hollerud

To hus

Det vil si Villaen og Thaulows hus. Altså sveitservillaen fra 1916 som familien til grosserer Johan Gerhard brukte fram til 1986 og som nå kan brukes av hvem som helst. Og huset fra 1770, som Henrik Arnold kjøpte 18 år senere og som de senere mer kjente barnebarna Camilla Collett og Henrik og Oscar Wergeland ofte løp rundt i på sommersko. At huset er bevart og satt i god stand, kan Christianssand Byselskab takkes for.

Mens vi går, snakker guiden om Majoren, Majorbrønnen og Chauseen, henholdsvis et utsiktspunkt, en vannkilde og en fin, steinsatt vei som vitner om fornem historikk.

— Hjemmejordet var lenge preget av stor frukthage og grønnsaker. Nå er stort sett bare et morelltre og pæretre tilbake, opplyser Torhild Nesmann Halvorsen.

Pæretreet er så digert at det er en attraksjon i seg selv.

Pæretreet på Hjemmejordet er det største denne fotografen har sett. Foto: Lars Hollerud

To landemerker på den 925 mål store øya, når naboene Timlingene, Svensholmen, Blomsterøya, Langøya, Ragnhildsholmen og Hestehaue regnes med, er saltbuene.

— Gerrard hentet dem i Grimstad og satte dem opp her i 1915 for å foredle og salte makrell. Da Kystlaget ble etablert, var de mildt sagt i elendig forfatning, opplyser hun som kan en del av historien.

I dag drives et mangfold av aktiviteter med utgangspunkt i buene.