— Juss er en ting, men det er også noe som heter moral og etikk. Å legge et slags uformelt press på kjøperen av prestegården etter at man selv har takket nei til eiendommen, er spesielt. Det er i
hvert fall ikke noe en kommune bør, sier instituttleder og professor i samfunnsvitenskap ved Universitetet i Agder, Dag Ingvar Jacobsen.
Overrasket megler
Kontoret til eiendomsmegler Tore Stray gjennomførte salget. Han reagerer på at kommunen i etterkant snakker om å slå til seg eiendommen.
— Jeg er ganske så overrasket. Når man ikke har kjøpt en eiendom man er tilbudt, er det merkelig rett etterpå å snakke om å slå den til seg gjennom regulering og ekspropriasjon, sier Stray.
Det samme mener Jan Willy Føreland i prosjektselskapet Faevo. Han er med på de fleste store utbyggingsprosjekter i Kristiansand.
— Offentlige virksomheter har plikt til å selge til takst eller høystbydende. Det har opplysningsvesenets fond gjort. Vennesla kommune må ikke blande sin forretningsdrift med sin rolle som reguleringsmyndighet, sier han.Vennesla kommune ville ikke kjøpe Vennesla prestegård for fem millioner kroner av Opplysningsvesenets fond. Taksten var 4,6 millioner kroner. De gamblet på at de ville få den billigere på det åpne marked.
Takket nei
Budrunden endte med bud på 5,5 millioner kroner. Vennesla kommune fikk ny mulighet til å by, men takket nei. De siste dagene har rådmannen sagt det kan bli aktuelt å ekspropriere (tvangskjøpe) prestegården. Politikere har snakket om hvilken stor risiko kjøperen tar ved å kjøpe en eiendom kommunen vil bruke til offentlige formål.
Men det viser seg at det kun er i kommuneplanen eiendommen er definert som offentlig formål. På kommunens reguleringskart er eiendommen hvit, altså uregulert.
— Dette stiller saken i et helt annet lys. Kommuneplan er en intensjon og en føring, men er ikke juridisk bindende som en regulering. Det er i reguleringen man avgjør hva en eiendom skal brukes til., sier Jakobsen.
— Formelt sett kan en kommune avstå fra å kjøpe en eiendom, for så senere å kjøpe den med tvang, og det skjer. Men det er forskjell på juss og moral - og en kommune skal også sikre forutsigbarhet i planlegging, sier Dag Ingvar Jacobsen.
Senere behandling
— Hvis kjøperen av prestegården etter hvert sender inn reguleringsplan om leiligheter, kan politikerne som allerede har sagt de vil ha eiendommen til offentlig formål, behandle den saken da?
— De kan det, men da er vi i en situasjon hvor det kan bli morsomt både for media og jurister, sier Jakobsen.
Rådmann Svein Skisland avviser kritikken, og mener kommunen er ryddig.
— Vi har sagt nei til å kjøpe en eiendom fordi prisen er for høy. Samtidig sier vi at det ikke er konkrete planer om å bruke den, men at den er avsatt til offentlig formål og at kjøperen senere må være forberedt på ekspropriasjon.
— Er ikke dette et press mot kjøperen?
— Nei. Jeg har bare informert om kommunens holdning, Jeg håper jo kjøperen er kjent med de begrensninger som er på eiendommen, sier Skisland.
- Innrøm tabben og vis moral
Leder i Vennesla Høyre, kommunestyrerepresentant Tor Søren Drivenes, mener Vennesla kommune har gått på en gedigen tabbe, og at noen forsøker å rette den opp ved å gjøre ting han kaller «moralsk forkastelig».— Kommunen fikk tilbudet, men takket nei. Tabben er selvsagt at noen trodde eiendommen var regulert og sikret til offentlig formål. Men den var ikke regulert, sier Drivenes.
Drivenes synes det er ille å snakke om ekspropriasjon etterpå.
— Har man bommet, så har man bommet, da skal man ikke bruke makt for å få det som man vil. Moral er fremdeles viktig i 2014, og spesielt når vi diskuterer en potensiell tomt for ny kirke, sier Drivenes.
— Skal Vennesla kommune utvikle prestegården må det komme et skikkelig tilbud til den nye eieren. Han vil sikkert ha litt gevinst. Det er helt forståelig, sier Drivenes.