— Familieselskapene blir kanskje ikke helt det samme etter dette, bemerker Franz Aaneland på utsiden av Sørlandet sykehus, der han står med armen i fatle og hele høyrearmen gipset inn fra håndleddet til skulderen.
— Jeg har virkelig vondt av gutten, men en lærepenge må vel dette kunne sies å være. Meeeen for hvem? spør onkel Jonny Solheim tørt på Facebook.
Nådestøtet
Noen vedder bilen på at de vinner i håndbak. Andre forlater bordet med brutte illusjoner. Franz Aaneland gikk fra bordet med brukket arm.
Men han står fast på at han ikke tapte. Ikke helt i alle fall.
— Først brøt jeg håndbak med onkel Frode. Han er jo den store og sterke i familien. Og vant, sier Franz Aaneland med et fornøyd glis som strekker seg fra gipsen til øret.- Da ville onkel Jonny også prøve. Og det kjente jeg ikke kom til å gå bra. Vi ble stående og presse. Ingen av oss kom noen vei. Så da bestemte jeg meg for å sette inn nådestøtet og klemte til, forteller Aaneland, som må nøye seg med tanken når han ser ut til å ville vise hvordan et nådestøt i familien ser ut.
— Så sa det bare: Snapp!
- Snapp??
— Snapp! slår Franz molefonkent fast.
— Armen knakk her oppe, forteller han, og ser fortsatt litt forbauset ut når han ser ned på armen.
— Jeg trodde ikke det var mulig, legger han til.
Uheldig
Det trodde ikke legene heller.
— Legen skjønte ikke helt at det gikk an. De mente han må ha vært spesielt uheldig, for han har en veldig kraftig overarm, forklarer mor Sissel Aaneland og ber Fædrelandsvennens utsendte klemme på musklene på den friske armen mens hun humrer over de røslige mennene i familien.Fædrelandsvennen klemmer. Og Aaneland strammer.
— Det er jo ikke akkurat småtterier som skulle knekke rett av, sier hun.
- Så hvordan blir familiesammenkomstene etter dette?
— Aldri mer håndbak! sier Franz Aaneland.