Det er ikke størrelsen som skremmer, for den er ofte ikke mer enn 20-30 cm. Ei heller kallenavnet ”Helvetsfisken” er det skumleste med fjesingen.
Det som gjør fisken fryktet blant mange, er kombinasjonen av at den liker å ligge nesten helt nedgravd i sanden, og giften den har i de forreste piggene på ryggfinnen.
Les også:
Møt verdens største rovhai - den svømmer i havet rundt deg
Skjult fare
Når fjesingen ligger helt inne på grunna, kan den være en skjult fare for intetanende som er ute og vasser.
De fleste som stikker seg gjør det likevel når de er ute og fisker.
Giftkjertler finnes også ved piggene i gjellelokket, så å holde den bak gjellene som man ofte gjør med annen fisk, er noe man ikke må gjøre med fjesingen.
Følg Fædrelandsvennen på Facebook!
Intense smerter
Mange som kommer i nærkontakt med den lunefulle fisken rapporter dette som et fiskebitt. Men det er stikket fra den harde finnestrålen, hvorpå giften dracotoxin blir pumpet inn i såret fra en giftkjertel, som gir problemene.
Forgiftning av dracotoxin vil gi intense smerter i stikksåret, generell uvelhet med hodepine, feber, frysninger, kvalme/brekninger, svimmelhet, svette og verking i ledd.
I alvorlige tilfeller kan det oppstå hjerterytmeforstyrrelser, kramper og pusteproblemer. Det skal også være rapport dødsfall, selv om disse er omdiskutert.
Les også:
Denne har flere rekker med tenner i kjeften
Behandles med varmt vann
Hvis du skulle være så uheldig å stikke deg på en fjesing, anbefaler Giftmiddelsentralenat stikket behandles med varmt vann.
Det er nemlig slik at det virksomme stoffet i Dracotxin brytes ned ved 45-50°.
Har du ikke noe varmt vann, kan kaffe eller te kanskje brukes, men husk å sjekke at det ikke er for varmt.
Selv om den er fryktet, har fjesing ikke egentlig noe mål i å stikke mennesker annet enn ved å beskytte seg selv. Som mange andre fisk, bør den være reddere for oss enn vi er for den.
Har du stukket deg på en fjesing? Her får du rådene for hva du bør gjøre!
Matfisk?
I Norge har ikke fjesingen noen sentral plass som matfisk, men i begge våre naboland, Sverige og Danmark fiskes og omsettes fjesing som matfisk.
Det siste store året for fjesingfiske var 1988 da det ble landet over 500 tonn, men fisken selges fortsatt jevnlig på fiskeauksjonene i Gøteborg. Ofte til en bedre pris en for både torsk og smørflyndre.
Til forskjell fra den norske kysten er den dansk-svenske siden av Skagerrak preget av grunne områder og mye sand. Dette er områder som fjesingen liker godt, og det er herfra vi har mest kunnskap om fjesingen.
Det er bare på dagen de ligger nedgravd, men som regel foretrekker de litt dypere vann ned mot 5-10 m.
På natten og litt utover morgenkvisten er de ute for å finne mat og da kan de gjerne svømme fritt i vannmassene på jakt etter små krepsdyr. Senere utover sommeren og høsten går de gjerne over på en diett preget av mer fisk.
Les også:
Denne rovfisken svømmer langs sørlandskysten
Liker ikke kulde
Som mange andre livsnytere med stranda som favorittplass, er fjesingen mindre aktiv på vinteren.
Når det blir for kaldt på de grunne sandområdene, trekker den ned i dypet mot 20-30 meter der det er litt varmere, og den slutter faktisk nesten helt å spise.
I mars – april har 98 % av all fjesing tomme mager før de begynner å spise igjen og gjøre seg klar til gytingen i juni – august.