OSLO: — Jeg er opptatt av hvordan vi kan sikre at alle borgere av Norge likebehandles uavhengig av religiøs overbevisning. Med dagens ordning der trossamfunn vier, er det fare for at det kan tolkes som at staten legitimerer trossamfunnenes teologiske syn, for eksempel forskjellsbehandling av kvinner og homofile, sier Breistein.

Hun forklarer at i eksempelvis muslimske trossamfunn har kvinner ikke samme rett til å søke skilsmisse som menn.

— Vi i flertallet mener at alle må få tilbud om borgerlig vigsel, og at trossamfunn deretter kan ha sin egen velsignelsesseremoni. Jeg ønsker å forsvare trossamfunnenes rett til mene hva de vil om teologiske spørsmål, og sikre dem mot innblanding fra politikere som sier de ikke får statsstøtte hvis trossamfunnets teologi ikke er i tråd med det politisk korrekte til enhver tid, sier Breistein.

Hun har vært et av 15 medlemmer i utvalget som har utredet og gitt råd om hva slags religionspolitikk Norge bør ha i fremtiden. Breisten er ordinert pastor i Misjonsforbundet, til daglig ansatt som instituttleder for religion, filosofi og historie på UiA, og har doktorgrad om "Lov om religion og ymist anna" fra 1969, som omhandler trossamfunn utenom statskirken.

Forventer diskusjon

Breisten regner med at det blir diskusjon om vigselssaken i og med at det har betydning for mange. Hun venter også at det blir debatt, særlig i Den norske kirke, mot det enstemmige forlaget om å overføre gravferdsforvaltningen fra kirka til kommunene, og venter at det kan bli diskusjon om flertallsforslaget om at trossamfunn kan få statsstøtte bare dersom de er åpne for å ha personer av begge kjønn i sine styrende organer.

— Når folk ikke har valgmuligheter, som på mindre steder, er det viktig at det er kommunen som er gravferdsmyndighet og ikke kirka, sier Breistein.

Men hun er ikke enig i forslaget om å forlange at trossamfunn også skal åpne for kvinner i sine styrende organer.

Selvstyre

— Flertallet mener ikke at staten skal gå inn i trossamfunnenes teologiske vurderinger, men at styringsstrukturene ikke må stenge for representanter av begge kjønn. De forlanger ikke kvinnelige biskoper i katolske kirker, men at det må være et styre i kirken som også åpner for at kvinner er med som ansvarlige for å forvalte midlene de får i statsstøtte, forklarer Breistein.

— Vi i mindretallet mener det ikke er riktig å stille et sånt krav fordi Den norske kirke får støtte uten betingelser, og da er det ikke riktig å stille betingelser til andre trossamfunn. Jeg er for kvinnelige prester og er det sjøl, men mener det ikke er statens oppgave å bestemme hva trossamfunnene skal mene om spørsmålet, sier Breistein.

Hun er også tilhenger av "politihijab".

— Vi ønsker flere muslimske kvinner i flere typer jobber blant annet i politiet, og hvis tillatelse til å bruke hijab gjør det lettere, er dette riktig vei å gå. Vi understreker dessuten et viktig prinsipp om at en person selv må få bestemme fortolkningen av hva som ligger i symbolet, sier Breistein.

— Hva tror du ettertiden vil oppfatte som viktigst i utvalgets arbeid?

— Jeg håper det blir at vi har satt opp noen prinsipper som kan føre til enda mer likebehandling mellom ulike trossamfunn. Vi viderefører prinsippet om at det er menneskerettighetene som må styre tros- og livssynspolitikken og sikre like rettigheter og plikter for alle.

- Eit naturleg resultat av samfunnsutviklinga

— Grunntanken i utgreiinga er «det livssynsopne samfunn» med krav om toleranse og respekt for ulike livssyn. Ingen skal trenge å kjenne seg mindreverdig på grunn av livssyn. Dette er etter mi vurdering eit godt utgangspunkt for ein livssynspolitikk i eit moderne, opent og demokratisk samfunn. Denne målsettinga er eit naturleg resultat av den samfunnsutviklinga vi har hatt, og den er eit godt grunnlag for å vidareutvikle eit samfunn bygd på toleranse og solidaritet.

Dette seier stortingsrepresentant Alf Holmelid (SV) om den 460 sider store rapporten som mandag blei lagt fram at Tros og livssynsutvalget.

— Livssynsspørsmål rører ved sentrale verdiar hos den enkelte og skaper sterkt engasjement. Derfor er det viktig at vi no får ein brei og open debatt med respekt for ulike syn. Som resultat av dette prinsippet har utvalet delt seg på mange punkt, så det viser at det er rom for ulike tolkingar av dette prinsippet, sier Holmelid.

Han merkar seg at fleirtalet i utvalet blant anna foreslår at kommunane skal overta ansvaret for gravferder, at offentlege/nasjonale markeringar i utgangspunktet bør skje i livssynsnøytrale rom, og at det foreslår innføring av ei ordning med borgarleg vigsel med religiøs velsigning i etterkant for dei som ønskjer det.

— Eg synest alle desse forslaga er interessante og naturlege konsekvensar av det overordna prinsippet om eit livssynsopent samfunn slik det er presentert i utgreiinga, seier han.

— Det er også ei rekke andre forslag som legg opp til i større grad enn i dag å ta omsyn til at folk har ulike religiøs tilknyting og ulike livssyn. Dette er etter mi vurdering positivt utan at eg har fått sett på alle enkeltforslaga. Eg vonar vi kan få ein open debatt om desse spørsmåla, og at vi får mange ulike aktørar på banen i denne debatten, seier Holmelid.

Må ha fellesverdier

— Trosfrihet betyr ikke sekularisme og nøytralitet. Uten tydelige fellesverdier, som for Norges del er basert på den kristne kulturarv, risikerer vi et verdivakuum med feilslått integrering og manglende forståelse for egen kultur og identitet, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF).

— Jeg reagerer negativt på at utvalget foreslår å fjerne kirkens rolle ved nasjonale markeringer. I både store og små tragedier ser vi at kirken er et helt naturlig, og viktig, samlingspunkt i vårt samfunn. Og jeg forstår ikke at utvalget vil fjerne den kristne og humanistiske arven fra grunnloven og formålsparagrafen i skolen, rett etter at Stortinget i et bredt forlik nylig har vedtatt disse paragrafene.

— Vi ser et politisk press om at kirken må vie etter den nye ekteskapsloven. Dersom dette får større gehør og gjennomslag, mener jeg borgerlig vigsel må vurderes for å sikre trosfriheten. Men da må også kirken ønske det, sier Ropstad.

- Reduserer trossamfunnets plass

— Jeg synes utvalget bommer på hoppkanten. Vi trenger en debatt om troens plass i det offentlige rom og hvordan staten skal forholde seg i møte ned tro.I stedet ser det ut til at hovedsvaret fra flertallet i utvalget handler om å redusere et trossamfunns plass, istedenfor å gi rom til religiøse mennesker i det offentlige rom, sier KrFs nestleder Dagrun Eriksen.

— KrF er uenig i utvalgets forslag om å frata kirken vigselsretten og gravferdsforvaltningen. Kirken har ikke bedt om disse endringene, som også vil svekke kirken som sentralt møtested ved viktige anledninger i livet, sier hun.

Diskusjonen om vigselsretten i KrF har ført til et tydelig standpunkt på at kirken og andre trossamfunn må få beholde vigselsretten.

— Kultur og tradisjoni Norge gjør at lørdag er inngåelse av ekteskap og det offentlige vil aldri kunne stille opp på lørdager i samme grad som tros og livssynssamfunn gjør i dag. For mange har inngåelsen av ekteskap vært viktig å gjøre sammen med slekt og venner, og med Guds velsignelse. Et ekteskap inngått på onsdag med en fest på lørdag vil være å endre en tradisjon som står sterkt i landet vårt. Jeg kan heller ikke se at dette handler om likestilling mellom trossamfunn eller plass for tro i det offentlige rom, sier Eriksen.