Ordfører i Grimstad, Hans Antonsen (V), mener grovkornet debatt og hets får folk til å la være å engasjere seg politisk. - Når du blir utskjelt, er det mindre fristende å engasjere seg politisk, sier han. Foto: Tore André Baardsen

— Jeg har hørt fra flere personer at de ikke vil gå inn i lokalpolitikken når debatten er så grovkornet som den er. Når du opplever å bli utskjelt, er det mindre fristende å engasjere seg, sier Hans Antonsen (V), ordfører i Grimstad.

Denne uka har tre unge politikere fortalt hvordan de ble utbrent av å være politisk engasjerte og måtte ta pause. I to av tilfellene, Celina Hagen (KrF) og Lene Langemyr (Frp), var hets på nettet en av grunnene.

— Lokalpolitikerne er mye mer eksponert nå enn for bare noen år siden. Tidligere fikk du en reaksjon ute på byen etter tre dager eller i en avis. Det har forandret seg, sier Antonsen.

Ville gi seg

Abdullahi Mohamed Alason (Ap) som sitter i Kristiansand bystyre forteller at han flere ganger har vurdert å slutte som politiker, både på grunn av debatten på sosiale medier og kommentarer han har fått.

— Det har vært dager da jeg har tenkt: vil jeg virkelig fortsette med dette? Men jeg har kommet til at de menneskene skal ikke få seire over meg. Jeg kommer til å fortsette å bruke mine demokratiske rettigheter til å engasjere meg og ytre meg.

Det er spesielt i to debatter han forteller om utskjelling. Den ene da han engasjerte seg for moské i Posebyen. Den andre da han reagerte på debatten i den såkalte kors-striden.

— Jeg har fått slengt stygge ord etter meg både på grunn av min hudfarge, min bakgrunn og politiske ideologi. Noen ganger lurer jeg på om det er normale mennesker som står bak, sier Alason som mener historiene om netthets skremmer folk fra å engasjere seg.

— Det er ikke det at folk ikke er interessert, men de vil ikke bli utsatt for det som kommer etterpå. Det er et tap for byen.

Leser ikke

Celina Hagen og Lene Langemyr har fortalt at de for lengst har sluttet å lese kommentarfeltene i nettavisene. Det samme rådet kommer fra Sandra Borch, tidligere leder i Senterungdommen.

— Det er synd å si det, men det gjelder å bare lukke ørene for slike kommentarer. Jeg trente veldig på dette første året i politikken, første bud er å ikke lese kommentarfeltene på nett om deg. Det kan være veldig deprimerende.

Denne uka fortalte også Hans Antonsen til Agderposten at han hadde meldt seg ut av et debattforum om eiendomsskatten fordi han mente det ble for mange usakligheter og personangrep.

Eiendomsskatt

Også i Mandal var det eiendomsskatt som fikk enkelte nettdebattanter til å kalle politikerne for både «idioter» og «ubrukelige tapere».

— Jeg mener det har negative konsekvenser for om folk vil engasjere seg i lokalpolitikken eller ikke. Forrige gang vi hadde en nominasjonsprosess, var det mange som sa at de ikke ville stille fordi de var redde for å bli skjelt ut i butikken. I sosiale medier er det enda mer støy, sier Sven Seljom, gruppeleder i Høyre.

Han mener lokalpolitikken først og fremst er meningsfull og sier at det er en myte at man blir skjelt ut på butikken. Når det gjelder sosiale medier og kommentarfelt, holder han seg unna.

— Mange av de som deltar i disse debattene er voksne mennesker og de skal være forbilder for de som skal engasjere seg.

Flere blir engasjert

Kari Steen-Johnsen, forsker ved Institutt for samfunnsforskning, har forsket på hva sosiale medier har å si for politiske engasjement.

— Vår overordnede konklusjon er at politiske diskusjon på nettet mobiliserer andre grupper enn de som diskuterer utenfor nettet. De som diskuterer på nettet har gjerne lavere utdannelse og er yngre enn de som diskuterer utenfor, så det har et demokratisk potensial, sier Steen-Johnsen.

Ifølge Steen-Johnsen har de som debatterer mye en tendens til å ha lav tillit til samfunnsinstitusjoner.

— Folk sier at de lærer noe nytt, men at de sjelden forandrer mening. Og det er ganske få som sier at de blir såret eller lei seg. Det er ingen tvil om at negative opplevelser forekommer, men det store bildet er at folk opplever nettdebattene positivt, sier hun.