KRISTIANSAND: Pengene ble betalt for å få tidligere stortingsrepresentant Peter Gitmark (H) til å drive lobbyvirksomhet for avfallsbransjen på Stortinget.

Bransjen ønsker at Stortinget skal gå mot nye regler fra miljøvernminister Tine Sundtoft.

Les også:

— Det man gjør nå er å engasjere en tidligere stortingsrepresentant som bruker nettverket han opparbeidet seg som folkevalgt til å tjene penger. For et heleid offentlig selskap som Returkraft er det feil bruk av penger. Det er også unødvendig når man tenker på at Returkraft har et styre der de fleste er på fornavn med Tine Sundtoft, sier Hans Antonsen til Fædrelandsvennen.

Han tok opp saken på et eiermøte i Returkraft fredag.

— En annen fare ved å bruke et byrå, er at det virker mot sin hensikt. Både KrF og Venstre vil nå vokte seg mot at de ikke har blitt "kjøpt" av et byrå, sier Antonsen.

PR-hjelp

Norsk avfallsbransje har protestert heftig mot en endring i avfallsforskriften som vil ramme norske forbrenningsanlegg hardt.

Når disse blir gjennomført, kan Returkraft velge mellom flere strategier for å berge økonomien. Enkelt fortalt kan en mulighet være å skru opp prisen på renovasjonsgebyret med flere hundre kroner.

Les også:

Et annet alternativ er å la eierne betale underskuddene som vil oppstå. Det vil i praksis si en rekke kommuner i Agder.

Direktør i Returkraft, Odd Terje Døvik, har sagt at det vil være som å «velge mellom pest og pest».

For å få Stortinget til å overkjøre regjeringen, engasjerte derfor Returkraft og flere andre selskaper Peter Gitmark.

Ekspertise

Styreleder i Returkraft, Tormod Vågsnes, sier de er nødt til å bruke de mulighetene de har for å unngå de nye reglene. En siste mulighet nå er å få Stortinget til å instruere regjeringen.

— Ministeren har åpnet for at det kan være en liten mulighet for at ikke reglene blir slik vi frykter. Den muligheten er vi nødt til å utnytte, sier Tormod Vågsnes til Fædrelandsvennen.

Han mener det må være lov for avfallsbransjen å bruke pr-byråer på samme måte som man bruker advokater og andre eksperter.

— Dette dreier seg om å knytte til seg den beste ekspertisen som er på området og bruke spisskompetanse, sier han.

Sanering

Økte gebyrer eller store underskudd har til nå vært alternativene for å berge Returkrafts økonomi. Nå kommer det likevel forslag om et fjerde: sanering av gjeld. Returkraft har i dag en gjeld på 1,4 milliarder som fører til store renteutgifter.

Les også:

Fra renovasjonsselskapet RTA (Risør og Tvedestrandsregionens renovasjonsselskap) kom det på eiermøtet forslag om at eierkommunene måtte sanere flere hundre millioner av gjelden.

— Hvis vi klarer å få redusert gjelden, vil den økonomiske situasjonen bli bedre og vi kan også få ned renovasjonsgebyret, sier Kjell Trygve Grunnsvoll (Sp), ordfører i Gjerstad.

Han mener at det først og fremst er eierne som har garantert for lånet på 1,4 milliarder som må stå for saneringen. Dette er Arendal og Kristiansand og omegnskommunene.

Utredes

En slik ordning ville i praksis bety at Kristiansand må overta flere titalls millioner av Returkrafts gjeld.

Grunnsvoll forventer nå at spørsmålet blir utredet av styret.

— Det er en komplisert løsning, men vi kommer til å snu på alle steiner for å se om vi kan finne en løsning, sier Tormod Vågsnes.

Økonomidirektør i Kristiansand, Terje Fjellvang, var ikke tilstede på eiermøtet og kunne fredag ikke uttale seg om forslaget.