— Etter å ha arbeidet som gulvlegger i 11 år ble jeg langtidssykemeldt, og går nå på arbeidsavklaringspenger. Gjennom omskoleringsprosjektet til Nav ser jeg muligheten til å få fagbrev og jobb som helsefagarbeider, sier Roger Andersen fra Songdalen.

40-åringen er en av 60 menn som tirsdag deltok på informasjonsmøtet for prosjektet «Menn i helse» i Kristiansand. Han har lenge hatt lyst til å jobbe med mennesker. Allerede før omskoleringstilbudet dukket opp, skaffet han seg en praksisplass ved Songdalstunet i hjemkommunen.

— Førsteinntrykket er veldig bra. Det er virkelig meningsfullt å arbeide med mennesker. Her blir det en gjør virkelig verdsatt. Både beboere og pårørende har også sagt at det er fint at det også er menn her, sier Roger Andersen.

Nå håper han å bli trukket ut blant de 35 som blir med på første del av utdanningsløpet som skal munne ut i fagbrev som helsefagarbeider. «Menn i helse» er et tilbud for menn mellom 26 og 55 år som mottar ytelse fra Nav. Deltakerne, eller «helserekruttene» som de blir kalt, mottar trygdeytelser fra Nav eller lønn fra kommunen under den to år og åtte måneder lange utdanningen.

Nasjonal koordinator Svein Vik i "Menn i helse". Foto: Torbjørn Witzøe

— Etterspurt arbeidskraft«Menn i helse» startet opp i Trondheim i 2010, og har nå kommet til Aust- og Vest-Agder som fylke nummer sju og åtte. Nav samarbeider med fylker, kommuner, fylkesmenn, KS og Helsedirektoratet om prosjektet.

— Vi kan ikke gi noen garantier, men sjansene for å få jobb etter å ha gjennomført utdanningsløpet bør framover være gode. Norge har et stort og økende behov for utdannet helsepersonell. Ifølge beregninger utført av Statistisk sentralbyrå vil det på landsbasis i 2035 mangle 57.000 helsefagarbeidere her i landet, sier nasjonal koordinator Svein Vik i «Menn i helse».

Roser Kristiansand

Nasjonal koordinator Frode Rønsberg for prosjektet «Menn i helse» sier Kristiansand er en foregangskommune når det gjelder å tilrettelegge for å rekruttere flere menn til omsorgssektoren. Kommunen har alene sagt ja til å gi praksisplass til 24 deltakere i prosjektet, og det er ifølge Frode Rønsberg en langt bedre respons enn andre steder.

86 prosent kvinner

I hele helse- og sosialsektoren i Kristiansand er hele 86 prosent av de ansatte kvinner. Andelen kvinner og menn har de siste årene vært så godt som uendret. Det er en noe høyere andel menn i sosialsektoren enn i helse- og omsorg.

- Viktig for arbeidsmiljøet

— Det er viktig på alle arbeidsplasser å få en forholdsvis lik fordeling mellom kvinner og menn. Det er bra for arbeidsmiljøet, og kan også være et pluss rent faglig. Ofte ser vi også ting litt annerledes, sier helse- og sosialdirektør Wenche Pedersen Dehli i Kristiansand.

Per Hafredal var selger og bedriftsleder i 30 år. På grunn av sviktende helse omskolerer han seg nå til helsefagarbeider. Foto: Torbjørn Witzøe

Forlot privat næringslivPer Hafredal fra Lier i Buskerud var på informasjonsmøtet i Kristiansand og fortalte om sine erfaringer med «Menn i helse». Han er halvveis i omskoleringen, og ser fram til å få fagbrev som helsefagarbeider.

— Jeg var bedriftsleder med ansvar for 40 medarbeidere, da jeg fikk hjerteinfarkt og fikk råd av legen om å omskolere meg. Så langt har jeg bare positive erfaringer med omsorgsyrket, som er så mye mer enn tunge løft og bleieskift. Personlig har jeg også blitt tatt imot med åpne armer på stedene der jeg har hatt praksis. Mange av de som arbeider ved sykehjem mener det er bra for arbeidsmiljøet at det også kommer noen menn, sier Per Hafredal.

Kenneth Langøen stortrives som helsefagarbeider ved Bispegra omsorgssenter. Her sammen med beboer Rakel Kårikstad. Foto: Kjartan Bjelland

Lei pengemasKenneth Langøen sluttet som butikksjef for å bli helsefagarbeider. Han stortrives.

— Jeg gikk lei av å løpe etter andres penger, og ønsket meg et yrke som ga meg noe tilbake, sier Kenneth Langøen.

For fem år siden sluttet han som butikksjef i en dagligvareforretning, og tok seg jobb på et dagsenter for funksjonshemmede. I 2014 fikk han fagbrev som helsefagarbeider.

— I full stilling som helsefagarbeider her på Bispegra omsorgssenter tjener jeg i dag bedre enn jeg gjorde som butikksjef, men det er ikke lønnen som var avgjørende for yrkesvalget, sier 41-åringen.

Nesten ingen menn

På avdelingen der Kenneth Langøen jobber er det foruten han selv og en sykepleier bare to menn i større stillinger. Selv tror han den dårlige kjønnsbalansen henger sammen med at mange menn er opphengt i tradisjoner.

Selv mener han det både er behov for og at det nytter med kampanjer og stimuleringstiltak for å få flere menn i omsorgsyrker.

— Jeg anbefaler absolutt menn å søke seg til omsorgssektoren. Vi trenger flere menn, og her er arbeidsoppgavene mange og mer variert enn det en kanskje tenker tror, sier Kenneth Langøen.