KRISTIANSAND: — Det er pussig at debatten dukker opp i en tid som skal være så vitenskapelig. Dette er førkristen form for overtro, sier Stein Rafoss, som er førstelektor i filosofi ved Høgskolen i Agder.
Han mener engledebatten har kommet fordi folk leter etter noe å tro på.
— Vitenskapen har sin begrensning. Den gir ikke svar på de store livsgåtene; hvor vi kommer fra, hvor vi skal, og hva meningen med livet er, sier han og fortsetter:
— Kristendommen har mindre makt og innflytelse i dag enn for 50 år siden. Når dens rolle svekkes åpnes det for andre livssyn på markedet, sier Rafoss.
Han er skeptisk til Märthas engleskole, som startet opp i går.
— Når Märtha tror at engler kan bidra til helbredelse og bedring av psykisk helse, da blir det rent vrøvl og nærmer seg kvakksalveri. Engler har i beste fall en positiv placeboeffekt, sier Rafoss.
Organisasjonssekretær i Human-Etisk Forbund i Vest Agder, Vibeke Lauritsen, mener man styrer sitt eget liv, uavhengig av engler.
— Men hvorfor skal englene redde noen, og ikke andre? Jeg tenker at englevakt bare handler om flaks og uflaks, sier Lauritsen, som tror det er i vinden å tenke alternativt.
— Samtidig har jeg ingen rett til å si at de som tror på engler tar feil. Hvis troen på engler kan hjelpe noen til å få svar og trøst, er det riktig for dem, sier Lauritsen.
