Etter å ha gått sykmeldt i 40 prosent i over et år, føler Jahn Helge Brodesen seg nå sviktet. Fordi han jobbet 60 prosent, har han ikke rett på støtte fra NAV. I stedet for å spare til pensjonen må han nå bruke av egne oppsparte midler.
1. oktober 2013 gikk sykmeldingsåret ut. Da opphører også retten til å motta sykepenger fra NAV, ifølge regelverket.
Kan man fortsatt ikke være i arbeid etter dette, er arbeidsavklaringspenger (AAP) neste steg. Men for å få AAP må man være minst 50 prosent sykmeldt.
Dermed faller Brodersen utenfor ordningen. Konsekvensen er at han har lavere inntekt som 40 prosent sykmeldt, enn om han hadde vært 50 prosent sykmeldt. Det synes han er urettferdig.
Mener systemet er feil
— Det er en fortvilet situasjon. Jeg føler at jeg straffes fordi jeg ønsker å jobbe så mye jeg kan. Jeg er ti prosent «for frisk» til å motta støtte. Dermed får jeg mindre i lønningsposen fordi jeg jobber mer. Det kan vel ikke være hensikten, spør han.
Brodersen mener dagens system har klare svakheter.
— Jeg jobber i bank, og har respekt for at retningslinjer må følges, også når de er ubehagelige. Men her må det være systemet som er feil, sier han.
Vil ikke utnytte ordningen
Å øke sykmeldingen til 50 prosent var aldri aktuelt.
Jeg er ikke ute etter å utnytte systemet. Hadde det vært hensikten så hadde jeg naturligvis sykmeldt meg minst 50 prosent ved første anledning. Jeg vil jobbe mest mulig, sier han.
For å få rett til en ny sykmeldingsperiode må han jobbe 100 prosent i minst et halvt år. Det er det usikkert om han noensinne vil klare.
De siste årene har flere politiske reformer satt fokus på å få flest mulig til å jobbe mest og lengst mulig. I fjor kom stortingsmeldingen «Flere i arbeid», med hovedbudskap om at uføre må jobbe mest mulig. Før jul ble den trukket av Solberg-regjeringen. Samtidig lovet de å komme med konkrete tiltak.
Brodersen mener alle løftene rimer dårlig med hans situasjon.
— Jeg forstår ikke hvorfor tallet på 40 eller 50 prosent skal være det avgjørende. I samfunnet må den sosiale tryggheten være der uansett. At ærlig innsats skal føre til at jeg må klare meg med lavere inntekt blir feil. Om flest mulig skal vare lengst mulig må sosial trygghet forventes, sier han.
Arild Hobbesland er personalansvarlig i Spareskillingsbanken, hvor Brodersen jobber. Han synes situasjonen er kjedelig.
— Det er for dumt at han kommer uheldig ut fordi han gjør en hederlig innsats og jobber 60 prosent. Men slik er visst systemet laget, sier han.
NAV forstår frustrasjonen
Leder for NAV Kristiansand, Elisabeth Engemyr, kjenner til Brodersens sak. Hun har forståelse for at det oppleves urettferdig.
— Jeg kan skjønne at det oppleves urettferdig, men vi må forholde oss til gjeldende regelverk, som setter en grense ved 50 prosent nedsatt arbeidsevne. Hvor grensen for å få AAP og uførestønad skal gå vil alltid være en diskusjon, og dessverre vil det alltid være noen som faller utenfor en slik grense, sier hun.