Morgen. Major Backer får melding at en tysk styrke på rundt 40 mann har overnattet nord for Hægeland stasjon.

Vaktlag settes opp ved demarkasjonslinjen for å sperre veien syd for Syrtveit.

1. kompani blir anvist beredskapsstilling ved hovedveien og hviler. Major Backer og kaptein Krag-Rønne rekognoserer sperringer og stillinger ved Syrtveit.

En tysk parlamentær overleverer en skriftlig melding fra løytnant Trommsdorff til vaktlaget. Major Backer avslutter rekognoseringen, gir ordre om å besette stillingene og gjøre seg klar til kamp. To ulike personer melder at den tyske styrken på Evjemoen er 33-40 biler og to kanoner. Tyske kilder oppgir at styrken er på fire kompanier, omtrent 600 mann.

Major Backer konferer med Generalmajor Liljedahl. Han regner med at tyskerne vil fremme nye krav og anbefaler at styrken bør slåss, men da må alle stryker brukes i kamp, inkludert befalsskolen, bergbatteriet og alle nyoppsatte avdelinger. Backer foreslår også at Liljedahl flytter fram til Byglandsfjord og lar oberst Gladstad overta kommandoen over troppene.

Tyske fly flyr stillingene ved Syrtveit.

Formiddag. En bataljon fra Agder Infanteriregiment, bataljonssjef major Lørdahl, er ferdig oppsatt på Hylestad. Bataljonen består rundt 70 befal og 770 soldater.

Omtrent 200 mann har møtt til Bergbataljon I ved Bygland. Kanonene blir kjørt i stilling langs Byglandsfjorden i løpet av ettermiddagen og natten. Stillingene er faste og kanonene kan ikke flyttes. Soldatene får proviant for to til tre døgn og får beskjed om å begi seg opp i fjellet dersom stillingen må rømmes.

Klokken 13.15. Generalmajor Liljedahl gir ordre om at retretten er slutt og det skal etableres ett avgjørende forsvar ved Syrtveit for å hindre at tyskerne kommer videre.

Troppene ved Syrtveit arbeider med stillinger og sperringer. Mens styrken arbeider passerer en del av de innkalte fra Agder Infanteriregiment sørover. De hadde møtt til mobilisering ved Bygland, men er sendt hjem av oberst Gladstad med beskjed at det ikke brukt for dem.

Liljedahl er i kontakt med general Ruge. Dårlig telefonkontakt gjør at det ikke er mulig å drøfte stillingen. Ruge gjør oppmerksom på at tyskerne bløffer, at det må holdes ut og tas en kamp.

Klokken 16.00. Den tyske majoren Schröder og hans adjutant Turau kommer fram til demarkasjonslinjen og forlanger å snakke med generalmajor Liljedahl. Major Tollersrud kjører dem, med bind for øynene, til Vassenden hvor de får møte stabssjef Langslet, kaptein Krag-Rønne og major Graff.

Schröder ber om å snakke med Liljedahl. Han ønsker en overgivelse av 3. divisjon, hvis ikke vil den bli tilintetgjort. Langslet ringer Liljedahl, som ber ham sende tyskerne til ham. Graff sendes i forveien for å orientere Liljedahl med melding om at kravet bør avvises og kampen må tas opp.

Klokken 19.00. Schröder og Turau ankommer Ose. Liljedahl informerer at han ikke kan innstille fiendtlighetene og avslår tilbudet om forhandlinger. Men at han kunne overveie å trekke fronten noe tilbake. Dessuten var Setesdal full av evakuerte og at det var ønskelig å få disse vekk før en kamp. Schröder ville forelegge dette for sine foresatte.

Klokken 19.30. Schröder og Turau forlater Ose.

Backer er i kontakt med Liljedahl. Han forteller at styrken ved Syrtveit har vært i stilling hele dagen og er for øyeblikket ikke kampdyktig. Backer ber om at det blir sendt fram ammunisjon og forsterkninger.

Kveld. Flere deserteringer i den norske styrken.