— Vi vurderer flere tiltak, for eksempel å gjøre som de har gjort i London og New York, nemlig å kople dem opp mot wifi, opplyser kommunikasjonssjef Laila Andersen i Norsk Telemuseum.
På Sørlandet står fortsatt seks små og røde hus med innlagt telefon. I likhet med 94 av de øvrige gjenværende i landet, fikk kioskene på Hamresanden, på Sira, på Lyngør, i Tvedestrand, i Risør og i Gjerstad i 1997 status som verneverdige.
I tillegg står en telefonkiosk på Vest-Agder-museet. Men den er uten innhold.
Kutter tråden
Årsaken til at Telenor vurderer moderne inngrep i kioskene, er at en del av dem vil miste summetonen i år.
Til moderne lesere kan vi opplyse at dette er tonen som noen stemte gitaren etter før i tiden, og som har forstummet i takt med utkopling av fasttelefoner.
Men de gjenværende røde kioskene har bevart både tone og stilen Georg Fredrik Fasting ga dem, etter å ha vunnet en arkitektkonkurranse i 1932. — Den første ble plassert i Oslo, der amerikabåten la til. Ut over 1950-årene ble telefonkiosker spredt over hele landet, gjerne plassert ved togstasjonen, på havna eller på torget, sier Laila Andersen.
Applaus
Hun ble selv født i 1968. Da faren skulle meddele den gledelige nyheten, ringte han fra en telefonkiosk og fikk voldsomt applaus fra de øvrige i køen.
I tillegg til å vurdere kopling til trådløst nett, vil Telenor sette opp historisk informasjon i de verneverdige telefonbuene.
— Dessuten ser vi gjerne at folk i lokalmiljøet som er glad i telefonkiosken, tar et fadderansvar for ettersyn. Folk som kan tenke seg det, må gjerne kontakte meg, sier Laila Andersen, som definerer kioskene som designikoner.
Honoraret som i så fall venter, er sprayboks med riktig rødfarge, en eksklusiv telefonkioskpin, samt ære og tusen takk.