Kristiansand: — Dette var bedre enn Oscar Awards, det er jeg sikker på, jeg følte meg som Julia Roberts i Pretty Woman, utbryter en sprudlende Cristina Geli ved Quality Hotel Kristiansand, om prisutdelingen hvor hun ble utnevnt til årets servicemedarbeider i hotellkjeden Choice. Hun ble tildelt en sjekk på 50.000 kroner og fikk Petter Stordalen, eier av Choice-kjeden, til bordkavaler under den påfølgende festmiddagen. Hun vant i konkurranse med 5000 andre serviceansatte i Choice-kjeden i Skandinavia. I år var de seks nominerte fra hele Skandinavia. Hun er blitt plukket ut gjennom positiv tilbakemelding fra fornøyde gjester og kollegaer. Hotelldirektør ved Quality Hotel Kristiansand Espen Karlsen Urfjell rapporterer inn mulige kandidater til Petter Stordalen. Historien om en helt

Prisutdelingen, som er en årlig begivenhet for alle i Choice-kjeden i Skandinavia, fant sted i Gøteborg forrige lørdag under ledelse av Petter Stordalen, og med 1200 ansatte til stede. Stordalen åpnet talen til Cristina på denne måten:Den første historien jeg skal fortelle dere i dag kommer fra virkeligheten, og handler om en tiger, en stuepike (...) Dette er historien om en helt i mine øyne. Cristina synger og prater i ett kjør. Og selv om klokka ikke er passert 08 enda har hun allerede jobbet i to timer. Før vi får tatt av oss ytterjakkene, har hun hentet kaffe.Mens hun rydder i baren forteller hun oss om jobben som stuepike, om hvor godt hun trives, og hvor hyggelig det er å slå av en prat med gjestene. Hver gang det går noen forbi får de en klapp på skulderen og et ønske om en god dag. Mange stopper opp og prater med morgenfuglen. - Bekymringer gjør deg bare gammel, så jeg har bestemt meg for å være glad, jeg smiler hele dagen forteller en munter Cristina og legger til at de fleste blir overrasket når de hører at hun er 36 år og har en sønn på videregående.Stuepiken svinger moppen som om den skulle være en dansepartner, mens hun synger Thank you for the music med høy, klar stemme. Hun innrømmer at kollegaene av og til kan bli litt lei av syngingen hennes. Postkort fra fornøyde gjester

— Hold kjeft Cristina, kan det hende de sier til meg, og da tier jeg stille i tre minutter før jeg begynner igjen, jeg klarer ikke å la være å synge. Jeg er så glad, sier stuepiken som rett som det er får postkort og små oppmuntringer fra fornøyde gjester.Jobben som stuepike omfatter alt fra å rydde i baren, vaske toaletter, støvsuge spisesalen, rydde rom og være behjelpelig mot gjestene. Cristina prøver å gjøre arbeidet før hun blir bedt om det, da slipper hun å bli kommandert rundt. På den måten føler hun seg som sin egen sjef. Mens hun venter på heisen som skal bringe henne og vasketrallen opp i tredje etasje forklarer hun fornøyde gjester hvor de skal gå for å finne rommet. Filippinene

Cristina kom fra Filippinene som arbeidsinnvandrer for åtte år siden. Først jobbet hun i Oslo som au pair, men hun trives enda bedre i Kristiansand. Det har med både jobben og klimaet å gjøre. Cristina forteller at før hun skulle reise til Norge, kjøpte faren et kart for å se hvor Norge var. Hun innrømmer at hun først var skeptisk, og lurte på om hun kunne overleve i det kalde landet i nord.Ikke sjelden sover hun over på hotellet når hun skal på vakt tidlig neste morgen. Ofte kan den arbeidsomme stuepiken gjøre unna en del av jobben før hun legger seg, og da får hun en roligere formiddag.- Jeg har mitt favorittrom her på hotellet, og det er ikke alltid jeg får sove hvis jeg ikke får det rommet, ler hun, før hun forsvinner inn for å vaske toalettene.Husøkonomassistent Margreta Hansen sier at alle blir glade av å jobbe med Cristina, selv om de av og til må ha en pause fra syngingen. - Det er lett å finne henne, for hun synger hele tiden forteller Hansen.Når jeg spør henne om hva hun gjør i fritiden blir hun stille for første gang. Hun liker mye bedre å snakke om jobben - og prisutdelingen. - Jeg blir sliten av å ha fri, sier hun til slutt. Sønnen på 17 år er opptatt med basketball og lekser, og Cristina liker best når hun har mye å gjøre og mennesker å snakke med. Hun jobber nesten hver dag. Men hvis hun har en fridag går hun på kafé med venner. En gang i uka følger Cristina et opplæringskurs i norsk. Når hun er ferdig med det, vil hun ta kurs for å bli aromaterapeut. Det er noe hun lenge har hatt lyst til.- Nå øver jeg meg på kollegaene mine, de er glade for å få massasje i stive skuldre sier hun, og begynner å synge på en Abba-låt. Ringte moren

— Den første jeg ringte da jeg hadde fått prisen var min mor som bor på Filippinene. Hun gratulerte meg og sa at hun visste jeg ville vinne, ler Cristina. Hun forteller at moren har fått flere priser for beste medarbeider i serviceyrket. Moren sa til henne før hun dro til Norge at hun måtte huske hver dag å ønske seg selv og alle andre en god morgen.- Jeg var så nervøs at jeg var helt kvalm da vi dro til Gøteborg. Det var jo nesten bare sjefer og sånn der. Jeg føler meg ikke som en av dem. Jeg hadde ikke forberedt tale, det var jo ikke Oscar på ordentlig, ler Cristina. Hun forteller at hun dro mikrofonen ut av hendene til Petter Stordalen da han holdt tale. - Jeg var så glad at jeg måtte bare synge for alle sammen og takke for prisen, forteller hun.Espen Karlsen Urfjell, direktør for Quality hotel Kristiansand, sier han aldri har opplevd noe liknende. Han forteller at da Cristina overtok mikrofonen på prisfesten eksploderte forsamlingen på 1200 mennesker i stående applaus. Stolt av Cristina

Han er ikke overrasket over at Cristina Geli vant prisen som beste medarbeider. Han er stolt over å jobbe sammen med henne.Karlsen forteller at de andre nominerte til prisen var en økonomi-medarbeider, en servitør, og noen fra booking. Han sier at Cristina er en humørspreder av dimensjoner, og at hun sørger for et godt og muntert arbeidsmiljø. Petter Stordalen avslutter talen sin med å si at Cristina er elsket av både kunder og medarbeidere. Cristina Geli, du er en stjerne! Men Cristina vil ikke være stjerne på heltid, det holder med en kveld. - Det er ikke det som er livet mitt! Det blir for slitsomt, og jeg får for lite privatliv, ler den fornøyde stuepiken.